Kristians Kapitalistiske Korstog

Ny blogg!

2009-01-23T08:57:00.002+01:00

Jeg forlater nå blogspot, og går over til ny blogg på wordpress.

Fra nå av vil jeg blogge på adressen grenserforpolitikk.wordpress.com

Håper å se enda flere der :)

Fri handel vs. proteksjonisme

2009-01-04T17:34:00.003+01:00

Legger ved siste ledd i den pågående debatten mellom SU og Unge Høyre i Hedmark

Link til innlegg fra Anna Lund Bjørnsen i Sosialistisk Ungdom

Mitt svarinnlegg fra Unge Høyre:

Sosialistenes drømmeverden

I HA 27. november forsøker Anna Lund Bjørnsen, på absurd vis, å bruke frihet som argument for totalitært handelsdiktatur. Hun ønsker å gjøre handelsmarkedet mer rettferdig gjennom statlig kontrollstyring. Sosialismens dobbeltmoralisme blir også svært tydelig når hun i tillegg nevner Norge og vår proteksjonisme som et godt eksempel.

Faktum er at fri handel tjener så og si alle, og aller mest de fattige. De som definitivt ikke tjener på fri handel er nettopp disse store monopolene som SU hevder at de er imot. Store selskaper som lukker markedet og tilbyr dårlige varer til en dyr pris har ingen plass i et fritt marked. Hvis Bjørnsen tror jeg er tilhenger av handelspolitikken til USA så har hun overraskende liten innsikt. USA er en av verstingene hva gjelder proteksjonisme av eget marked. Den politikken de fører her er det stikk motsatte av det Unge Høyre står for. Slik politikk ser det imidlertid ut til at SU vil ha mer av.

Det er nettopp den vestlige verdens proteksjonisme som tvinger andre til å forbli våre fattige råvareprodusenter. Løsningen da er ikke å lukke markedet ytterligere. Mitt forslag var å bruke bistandskroner på å hjelpe fattige land til å utvikle ny teknologi og industri, samt utdanningsinstitusjoner, slik at de selv kan foredle sine egne råvarer, for deretter å få selge dem fritt på våre markeder. Det er umulig å løfte folk ut av fattigdom på permanent basis uten økonomisk vekst. Kanskje det fungerer i SU's drømmeverden, men i den virkelige verden er det ikke slik. Min attest er hundretalls millioner mennesker som i dag ser nytt håp for fremtiden grunnet den politikken jeg ønsker. Sosialismens attester er ikke annet enn død og fordervelse.

Sosialismens natur

Sosialismen ser på verden som en stor pai som må fordeles. Hvis noen får et større stykke av denne paien betyr det at andre får et mindre. Et slikt syn bryter fullstendig med menneskets natur. Mennesket er ikke et passivt vesen. Sosialismen har kun ett mål: å fordele smulene av den allerede eksisterende paien. Unge Høyre ønsker i stede å gi alle muligheten til å bake mer pai. Verdens samlede rikdom har mangedoblet seg, bare de siste 100 årene. Verden er altså ikke én pai. En vinner forutsetter ikke en taper i økonomien. Verden er full av muligheter. Vi kan alle være vinnere.

Antakeligvis ønsker SU, i likhet med undertegnede, bare en fredeligere og mer rettferdig verden. «Det har jo aldri eksistert et samfunn som har fulgt den sosialistiske ideologien» sier de. Jeg vil dermed oppfordre sosialistene til å ta en liten tenkepause og reflektere over grunnen til at denne sosialistiske drømmeverdenen aldri har lykkes, til tross for atskillige forsøk. Kan det være at sosialismen rett og slett er en grusomt dårlig idé? Kan det kanskje være fordi det ligger i sosialismens natur at den alltid vil føre til fattigdom, sult, død og tyranni?

Virkelighetsoppfatning

Jeg benytter anledningen til å minne om to av våre største og mest kjente filosofer; Platon og Aristoteles. Begge var store tenkere, men har påvirket samfunnet vårt i ganske ulik grad.

Platon er kanskje en av de mest intelligente menneskene verden har sett, og den første som utarbeidet et filosofisk system med viktige teorier i alle de fem hovedgrener; metafysikk, epistemologi, etikk, politikk og estetikk. Platons hensikter var også utvilsomt gode – hele hans filosofi baserer seg på «det godes idé». Likevel vil de fleste som har lest Platons teorier i dag enes om at de hadde ført til et selektivt autoritært tyranni om hans idealstat hadde blitt gjennomført i praksis. Platon brukte nemlig mesteparten av tiden sin på å sitte ved skrivebordet og stirre ut i ideenes verden. Dermed konstruerte han et politisk tankesett fullstendig uten forankring i virkeligheten.

Aristoteles derimot hadde en helt annen innfallsvinkel. Hans ideer baserte seg på grunnleggende studier av 158 ulike bystater. Aristoteles var ikke interessert i en eller annen utopisk idéverden. Aristoteles var opptatt av den faktiske virkeligheten; det vi kan se, høre og lukte. Aristoteles mente at kunnskap måtte føres inn i mennesket, i motsetning til Platon som mente at kunnskap var noe vi kunne trekke ut av vårt eget hode gjennom en uforanderlig oversanselig virkelighet.

Drømmeverden

I ettertid er det ikke mye tvil om hvem som har påvirket vårt moderne samfunn mest. Aristoteles var riktignok også et resultat av sin tid, og hadde absolutt meget kritikkverdige synspunkter, særlig hans kvinnesyn, men gjennom sine sine studier av historien og samfunnet utformet Aristoteles ideer som har hatt stor innflytelse på vårt moderne demokrati og forandret hele vårt syn på naturvitenskap, politikk, filosofi og selve virkelighetens vesen.

Så hva vil jeg med alt dette? Poenget mitt er at SU ser ut til å leve i en hyggelig liten drømmeverden. Sosialismen er en utopisk ideologi som aldri kan fungere. Det er sikkert morsomt å sitte hjemme å løse verdensproblemer med fargeblyanter, eller kjempe for rettferdighet ved å lenke seg fast til anleggsmaskiner som har bygget landet vårt. Jeg vil likevel oppfordre SU til å tre ut av den lille boblen sin, og åpne øynene for resten av verden.

In memory of Barry Goldwater

2009-01-01T22:39:00.004+01:00

(Det var litt lettere å skrive denne på engelsk)

Its New Years Day, and all around us, on TV, radio, newspapers, and so on we are filled with hopes for the new year. As people talk about peace and freedom, my mind wanders to the one guy who understood the true meaning of individual freedom better than almoust just about anyone. Today is not only the first day of the year 2009, but also exactly 100 years since Barry Goldwater was born in Phoenix, Arizona 1909. Although Barry Goldwater passed away more than 10 years ago, his legacy still lives on.

Unlike other politicians, Barry Goldwater didn't just talk about individual freedom, and then turn around and vote for more government regulations and intervention. Barry Goldwater didnt seek the presidency so that he could enforce his values and ideas on others. He sought the office because he was deeply concerned with how society was turning. He questioned how it could happen that the national government of such a great country, based on freedom, could grow from a servant with sharply limited powers into a master with virtually unlimited power.

Barry Goldwater believed the time would come when we entrust the conduct of affairs to men who understand their first duty as public officials is to divest themselves of the power they have been given. Someday I hope he is right. Here's an excerpt from «The Conscience of a Conservative»:

«I have little interest in streamlining the government or in making it more efficient, for I mean to reduce it's size. I do not undertake to promote welfare, for I propose to extend freedom. My aim is not to pass laws, but to repeal them. It is not to inaugurate new programs, but to cancel old ones that do violence to the Constitution, or that have failed purpose, or that impose on the people an unwarranted financial burden. I will not attempt to discover whether legislation is «needed» before I have determined whether it is constitutionally permissable. And if I should later be attacked for neglecting my constituents interests, I shall reply that I was informed that their main interest is liberty and that in that cause I am doing the very best I can.»

Barry Goldwater is the true leader America would've needed (then and today), but not sadly not the leader they deserved. Barry Goldwater would never sacrifice his principles for simple populism. Barry Goldwater was a republican and a christian, but he despised the religious right in his own party. He considered abortion a matter of personal choice, and defended gay rights on numerous occations. Barry Goldwater stood proudly by his values and kept his integrity. Barry Goldwaters run for the precidency was something as rare as a glorius disaster. Lyndon B. Johnson will forever be remembered as maybe the worst president in the history of the United States, while Barry Goldwaters words is forever an inspiration like on other.

Today I remember the best president the United States of America never had!

God jul til dere, sosialister

2008-12-23T18:03:00.004+01:00

Tenkte jeg skulle sende en julehilsen til sosialistene. Dere som ikke leser HA, kan lese den her:

God jul til dere, sosialister:

Julen nærmer seg. I disse høytider kommer alltid alskens sosialister ut av dvale med budskap om fordeling og likhet. Aller helst skulle vi vært foruten penger. Da hadde visst verden vært så mye bedre.

Men mennesket har til alle tider hatt behov for å utveksle verdier, enten man betalte med geiter, kamskjell eller pengesedler. Selv de eldste huleboerstammene hadde sine metoder for å utveksle arbeidskraft og verdier på en måte som tjente hvert enkelt individs primitive, men ulike, interesser.

Penger

Jeg skulle ønske at enkelte ville slutte å anse alt med en prislapp som materielle onder. Hvorfor kan vi ikke la forbrukersamfunnet leve side om side med grunnleggende menneskelige verdier som kjærlighet, vennskap, osv...? For ja, det finnes viktige verdier som ikke kan måles i kroner og øre, men faktum er at uten penger blir det svært vanskelig å fokusere på disse. Penger gjør deg ikke lykkelig, men de fleste fattige familier vil nok enes om at litt mer penger i hvert fall hadde gjort lykken litt lettere.

Sosialister har en moral som er meg helt uforståelig. De ser ut til å tro at man hjelper de som har falt utenfor ved å tråkke vellykkede mennesker ned i søla. Skal vi følge sosialistenes virkelighetsoppfatning, ville antakeligvis det mest effektive virkemiddelet mot fattigdomskrisen være om resten av verden sultestreiket. Jeg har en beskjed til sosialistene: De fattige får det ikke noe bedre av at andre får det verre. Du styrker ikke de svake ved å svekke de sterke!

Beundring

Jeg ble medlem av Unge Høyre fordi jeg forelsket meg i ordet frihet, og ble fylt av en slags dyp ærbødighet ovenfor de kreftene som har løftet flere millioner ut av fattigdom enn noe annet: nemlig kapitalismen og det frie markedet. Samtidig forundrer det meg hvordan så mange av «kapitalismens vellykkede barn», her i den vestlige verden, kan utvise så stor utakknemlighet ovenfor de kreftene som både har gitt oss den velstanden vi har, og som fortsetter å hjelpe utallige mennesker over hele verden.

I disse krisetider er det lett å glemme hvor privilegerte vi er. Vi glemmer at det vi kaller krise i dag, ville de fleste kalt drøm for 100 år siden. Selv om mange sliter nå, må vi huske at verden aldri har vært bedre. Det har aldri vært færre fattige og velstanden har aldri vært større. Også denne krisen kommer til å gå over. Grunnet menneskets enorme innovative evner vil vi antakeligvis komme ut av den enda sterkere enn før, slik vi alltid har gjort.

Jeg skulle ønske flere ville fylles av dyp beundring hver gang de ser opp på en skyskraper, på flyet som glir der oppe langt over hodene våre med den største selvfølgelighet, eller simpelthen når de starter pc'en hjemme i stua som antakeligvis inneholder mer harddiskplass nå enn verdens datamaskiner til sammen for bare 10 år siden.

Verden beveges av individer som forfølger sine egne individuelle interesser. De store prestasjonene i sivilisasjonens historie har ikke kommet fra statlige byråer. Albert Einstein konstruerte ikke sine teorier etter ordre fra en byråkrat. Henry Ford revolusjonerte ikke bilindustrien på den måten. De eneste eksemplene i verdenshistorien der store menneskemasser har evnet å løfte seg ut av fattigdom er i land hvor det har vært kapitalisme og mer eller mindre fri handel. De verste og mest groteske eksemplene på undertrykkelse og elendighet finner man i samfunn som i størst grad har tatt avstand fra dette; i land som har forsøkt å gjennomføre den mest destruktive ideologien verden noengang har sett: sosialismen.

Kapitalismens «herjinger»

På 1960-tallet reiste den svenske forfatteren Lasse Berg, og fotografen Stig Karlsson rundt i Asia, og så fattigdommen og elendigheten. I Calcutta var over en tiendel av befolkningen hjemløse, og hver morgen ble det sent ut biler for samle sammen de døde kroppene til alle dem som hadde omkommet i løpet av natten. Noe særlig håp for fremtiden eksisterte ikke. Konklusjonen deres var at sosialistisk revolusjon var eneste mulige løsning.

Den sosialistiske revolusjonen kom aldri, men etter år med kapitalistisk «herjing», reiste de tilbake på 90-tallet. De merket fort at deres opprinnelige konklusjon ikke kunne vært mer feil. I Calcutta, 30 år senere, skulle de på nytt ta bilder av uteliggerne, men de hadde problemer med å finne en eneste én. Dét var resultatet av flere år med fri markedsøkonomi og kapitalisme.

Merry Christmas after all

Sosialismen er en ond utopisk destruktiv ideologi som må bekjempes, men jeg mener overhodet ikke at sosialister er onde av den grunn. Jeg kjenner svært mange intelligente og hyggelige sosialister – flere er meget gode venner. Jeg mener imidlertid at det sosialistiske tankesettet er ondskap fordi det fullstendig neglisjerer menneskets skapelsesevne og kun anser individer som en liten brikke i et evig statlig maskineri.

Men til slutt vil jeg bare legge vekk stridsøksen og ønske alle sosialister en riktig god jul. Jeg håper dere får en fortreffelig høytid i de private frivillige fellesskapene deres sammen med venner og familie, og at dere virkelig får muligheten til å nyte alle de godene som kapitalismen har gitt oss. Måtte 2009 bringe kapitalisme til enda flere slik at de kan få det like godt som oss.

Sosialisme? Utopisk? Idiotisk? YOU GOT IT

2008-12-20T13:47:00.001+01:00

Nå stormer det rundt Djupedal igjen. Stakkars fyr, han kan visst ikke gjøre NOENTING riktig han, hvilket jo er sant nok. Selv om det er jul, kan jeg ikke annet enn å føle enn viss skadefryd.

Inge Ryan på sin side strutter visst av selvtillit ifølge Aftenposten: "Ryan sier han gleder seg til å være med å utvikle Nord-Trøndelag, det fylket han har bodd i det meste av sitt liv. Rovdyrkonfliktene blir en av de tingene han kommer til å bruke mest tid på; å få rein, sau, folk og ulv til å leve sammen."

Kristin Halvorsen skulle utrydde fattigdommen. Djupedal skulle revolusjonere matteundervisningen med dukker og rosa tyllskjørt. Nå skal Ryan altså forene menneske, sau og ulv i hyggelige sosialistiske fellesskap. Hver gang jeg tror jeg har hørt det dummeste som kan bli sagt, er det alltid en eller annen SV'er som overrasker!

Dersom det fortsatt er noen som lurer på hvorfor sosialismen er en utopisk ideologi, er det bare å høre på disse virkelighetsfjerne uttalelsene fra deres politikere.

Hollywood's Sick Love Affair with Che Guevara

2008-12-11T16:04:00.002+01:00

Still think Che is so cool?

Å stille krav er å bry seg

2008-12-08T03:05:00.003+01:00

Det har vært mye debatt om Unge Høyres skolepolitikk den siste tiden.

Norske skoleelever scorer langt dårligere enn de burde på internasjonale undersøkelser, samtidig er Norge et av landene i verden som bruker mest penger pr elev i skolen.

Hedmark Unge Høyre tror ikke at norske skoleelever er dummere enn andre, ei heller at norske lærere er dårligere enn andre lærere.

Vi tror det er noe galt med det norske skolesystemet, og vil ta et oppgjør med den sosialdemokratiske enhetsskolen som kun gagner en ikke-eksisterende gjennomsnittselev.

Legger ved link til mitt siste innlegg om skolepolitikk, fra Hedmark Høyres nettsider:

Å stille krav er å bry seg

Skoleelever er individer - ikke en sosialdemokratisk saueflokk!

Konservatisme

2008-12-03T02:15:00.004+01:00

25. november holdt jeg et lengre foredrag om ideologi for Hamar Høyre.

Hva er konservatisme, hvor går den og hvilken plass har den i praktisk politikk?

Problemstillinger:

- Er konservatismen forandringsfiendtlig

- Konservatisme vs Sosialisme

- Konservatisme vs Liberalisme

- Hvordan hører frihetsbegrepet hjemme i konservatismen?

- ++

Legger ved en link til sidene deres, der er det mulig å lese foredraget for de som evt ønsker det:

Vellykket medlemsmøte i Hamar Høyre

Kom gjerne med tilbakemeldinger...

Free trade is fair trade

2008-11-26T13:14:00.004+01:00

Fairtrade er en urettferdig merkevare som ikke gagner verdens fattigste, tvert i mot!

Legger ved to innlegg i den pågående debatten om merkevaren Fairtrade i Hamar Arbeiderblad:

Gry Engelberg:

Til Unge Høyre - Fairtrade vs. frihandel

Kristian Tonning Riise:

Free trade is fair trade

Sosialistisk desperasjon

2008-11-17T11:12:00.001+01:00

Sosialistene fortsetter sin desperate kamp. Nå er det Unge Høyres ideologi, og de markedsliberalistiske drømmer som er skylden i finanskrisen, skal vi tro AP's Anne Lise Bakken. En ting skal hun likevel få rett i. Hun skriver at: "Når finanskrisen forhåpentligvis snart er over, vil det fortsatt være noen som sverger til markedsliberalismen. Kristian Tonning Riise er åpenbart en av dem".Det har hun hjertens rett i!

Med overskriften «Å velge sine venner», mener hun å påstå at jeg er rystet over at min ideologi har mislykkes, og at jeg nå burde velge mine venner. Jeg imidlertid opplyse om at hvis finanskrisen har gjort noe med mitt politiske syn, så er det isåfall en bekreftelse på at jeg har valgt riktig. Konservatismen, kapitalismen og markedsliberalismen har nemlig vært:

En trofast venn

(I HA 15.11.2008)

Anne-Lise Bakken synes jeg skal velge mine venner. Jeg kan informere om at jeg har valgt politisk side, og politiske venner for lenge siden. Det var heller ikke et spesielt vanskelig valg. Jeg har valgt å stå på side med de kreftene som har løftet flere mennesker ut av fattigdom enn noe annet. Jeg har valgt å tilhøre den politikken som fører til at land som tidligere har vært noen av verdens fattigste nå har den høyeste økonomiske veksten i hele verden. Jeg har valgt å tilhøre det politiske tankesett som har gitt flere hundre millioner mennesker nye muligheter og håp for framtiden. Markedsliberalismen har vært en trofast venn for dem som har gitt den tillit.

Det gjør vondt når ideologier mislykkes. Det har nok Bakken rett i. Selv har jeg ikke opplevd denne smerten, fordi den ideologien jeg tilhører har vært en eneste lang suksesshistorie når den har fått lov til å fungere. På venstresiden derimot mangler det ikke på fullstendig mislykket politikk med katastrofale konsekvenser. Kanskje er det dette som gjør at sosialister og sosialdemokrater over hele verden, i full desperasjon, nå forsøker å gi markedsliberalismen skylden for en krise som styringskåte politikere har satt i gang.

Markedsliberalisme er ikke frislipp, og det er ikke et system uten regler. Jeg kunne gjentatt alt jeg har skrevet om dette tidligere, men det ser ut som Bakken og hennes meningsfeller kun evner å svare med de samme innøvde replikkene som har florert i avisene den siste tiden. Jeg skal stoppe her. Det gjør vondt når ideologier mislykkes - og jeg skal derfor unnlate å sparke noen som allerede ligger nede.

2008-11-07T15:30:00.002+01:00

Nå som USA har blitt sosialistisk vender jeg nesen mot Storbrittania der konservative krefter fortsatt er på fremmarsj. Jeg setter nå min lit til David Cameron.

Her er tre herlige videoer der Gordon Brown blir EID:

Ingen god venn

2008-10-28T12:28:00.002+01:00

Det er umulig å svare på alt det sosialistiske viss vasset om finanskrisen i avisene om dagen. Da hadde jeg ikke gjort annet. Jeg tror faktisk jeg stoler mer på Per Sandbergs kulturforståelse, eller til og med Hallgeir Langelands forsvarspolitiske ideer, enn jeg stoler på sosialistenes finanspolitiske innsikt. Jeg har måttet la flere innlegg passere de siste ukene, men når jeg åpnet avisen og fikk se overskriften "Vår venn staten", da var det på tide å reagere:

Ingen god venn

Det virker som sosialistene har gjort like mye research vedrørende markedsliberalisme og finanskrisen som Saera Khan gjorde før hun brukte flere hundre tusen kr på spåkoner. Kort sagt: ganske manglende.

Konsekvensen av Khans høye mobilregning er tross alt bare litt høye regninger for AP's stortingsgruppe. Konsekvensen av feilslått økonomisk politikk derimot er betydelig verre både for skattebetalerne og hele samfunnsstrukturen.

Sist ute er Anne Lise Bakken som, i likhet med resten av den sosialistiske saueflokken, nå benytter seg av sin nye syndebukk for å fremme sin politiske agenda. En agenda som ligner skremmende mye på politikken som har ført til krisen i utgangspunktet. Bakken har åpenbart verken forstått USA eller markedsliberalismen.

Staten er problemet
Problemet i USA har ikke vært fri kapitalisme. Økonomien i USA er gjennomsyret av statlig styring og politisk innblanding. I USA har de nettopp tatt i bruk Bakkens modell der «staten skal stå på din og min side både i gode og dårligere tider», men staten har ikke vært noen god venn slik Bakken ønsker. I gode tider der økonomien har greid seg forholdsvis bra på egen hånd, har staten grepet inn og skapt dårlige tider. Jeg betviler ikke at statens intensjoner har vært gode, men politisk tukling med det svært avanserte finansmarkedet får meget sjeldent positive konsekvenser.

Jeg er imidlertid enig med Bakken på et punkt: «Finanskrisen må utvilsomt ha vært en tankevekker» skriver hun. Det burde den absolutt, i likhet med både depresjonen og bankkrisen på slutten av 80-tallet; begge eksempler på de fatale konsekvensene ved politisk kontrollstyring. Likevel er man i ferd med å gjøre akkurat de samme tabbene nå. Når skal de lære? Det er ikke «kapitalismens ubarmhjertige sider» vi nå opplever, men effekten av nettopp statlige reguleringer.

Kontrollstyring
Den forholdsvis stabile økonomien i Norge skyldes at vi ikke har gjort slik Bakken vil. I forhold til USA har Norge faktisk ført en politikk mer i tråd med markedsliberalismens prinsipper ved at vi stort sett har latt Norges Bank styre finanspolitikken. Her styres finans og pengepolitikken bl.a. av et inflasjonsmål og en handlingsregel som begrenser politikeres handlingsrom. Det er nettopp dette som er markedsliberalisme; at økonomien styres av noen nedfelte regler og retningslinjer, uten politisk innblanding.

Jeg synes rett og slett det er skammelig hvordan Bakken og andre politikere forsøker å ta finanskrisen til inntjening for sin egen politiske agenda basert på mer kontrollstyring, når kontrollstyring nettopp er det som har skapt problemet.

Fannie Mae og Freddie Mac
Federal National Mortgage Association og Federal Home Loan Mortgage Corporation som de egentlig heter er to føderalt, eller statlig, opprettede institusjoner. Staten har i praksis opprettet to utlånsgiganter som skulle garantere for at folk som i utgangspunktet ikke hadde råd til store lån skulle få mulighet til å låne store penger.

Staten beordret rett og slett bankene til å gi huslån til folk som i utgangspunktet ikke oppfylte minimumskravene. Samtidig førte man en kunstig lavrentepolitikk, slik at lånene ikke skulle bli for dyre over lang tid. Tanken var god. Gjennom dette systemet skulle millioner av amerikanere få oppleve den amerikanske drømmen om å eie sitt eget hjem Dette måtte imidlertid gå galt. Jeg er verdens største tilhenger av enkeltmenneskets rett til å søke lykken, men her har staten skapt en falsk drøm, og det får enda større konsekvenser når drømmen sprekker.

Forverring
Det er grunn til å frykte at staten nå gjør situasjonen enda verre. I stede for å la bankene feile sender staten nok en gang ut signaler om at det er helt greit å bedrive uansvarlig lånevirksomhet, fordi staten uansett vil bruke skattebetalernes penger på å redde dem som feiler.

Noen vil kanskje si at det er staten som har skapt problemet, og at de derfor burde ordne opp selv. Problemet er at staten ikke har andre midler å ordne opp med enn skattebetalernes penger. Her er vi altså inne i en ond sirkel. Etter at feilslått politikk har skapt en krise, benytter man seg av enda mer feilslått politikk for å løse krisen, hvilket resulterer i en ny krise som et resultat av den feilslåtte politikken. Jeg mener ikke at staten skal være en passiv tilskuer, men at historien viser at de virkemidlene som nå tas i bruk er helt feilslått.

Frp-kritikk
Bakkens kritikk av Frp er, om noe unyansert, ganske rettmessig. Når Per Sandberg går ut å anklager Bush for å være sosialist er det tydelig at også Frp har litt problemer med å forstå dagens situasjon. Problemet er ikke nødvendigvis sosialisme, men statlig inngripen. Sosialismen vil riktignok alltid være et problem, fordi statlig inngripen er en forutsetning for sosialismen.

Sosialisme er imidlertid ikke en forutsetning for statlig inngripen, men dog like feilslått. Jeg synes også det er rimelig patetisk hvordan Frp forsøker å leke liberalister, samtidig som de tidvis går inn for mer politisk maktsentrering og økte offentlige utgifter.

Markedsliberalisme er løsningen
Hva burde vært løsningen? Den beste medisinen hadde vært mer markedsliberalisme, men markedsliberalisme betyr ikke frislipp. Det er helt riktig at markedet ikke kan styre seg selv, men markedsliberalisme innebærer masse regler. Markedsliberalismens natur ER regler og retningslinjer - men det er regler som setter grenser for politikk. Det handler om å la kapitalismen få utspille seg, innenfor noen nedfelte retningslinjer, fri fra for mye politisk innblanding.

Jeg skal ikke forsøke å fortelle hvilke nedfelte retningslinjer dette skal være. Det overlater jeg til økonomer. Det som imidlertid er helt sikkert er at vi ikke trenger mindre regler, men vi trenger regler som setter grenser for kortsiktig politisk innblanding. Hvis Bakken vil at staten skal være en god venn, gjør den best i å holde seg unna - den har nemlig ikke vært en spesielt god venn til nå.

Alkohol og ideologi

2008-10-28T12:08:00.002+01:00

HA bestemte seg tydeligvis for å trykke et innlegg i går, som jeg sendte inn for ca en måned siden. Innlegget handler om skjenkepolitikk, aldersgrense for sprit og det ideologiske standpunktet som ligger til grunn for Unge Høyres alkoholpolitikken. Innlegget ble, ironisk nok, trykket på 20 års-dagen min:

Om alkohol og ideologi

Torsdag 2. august forsøker Andor Normann nok en gang å sette likhetstegn mellom Frp, Høyre og liberalisme. Denne tafatte argumentasjonen er lite treffende, den begynner å bli kjedelig, og er heller ikke en seriøs politiker verdig.

Unge Høyre er på ingen måte liberalister. Frps forsøk på å ta til seg den liberalistiske ideologien er også rimelig patetisk siden de tidvis går inn for både mer offentlige utgifter og «ovenfra - ned» styring. Dette er imidlertid en annen debatt som jeg heller, mer enn gjerne, tar senere.

Konservatisme
Det er stor forskjell på en liberalistisk alkoholpolitikk, og en alkoholpolitikk etter konservatismens prinsipper. Normann skriver om konservatismen at «det å være konservativ er å bevare det som ut fra et konservativt grunnsyn er det beste for et samfunn som helhet». Dette er for så vidt riktig, men ingen god definisjon. Det konservative grunnsynet baserer seg på å «forandre for å bevare». Selv om jeg mener Inge Lønning var «på bærtur» i dette tilfellet, har jeg stor respekt for Lønning. Ingen er perfekte, og for å sitere nettopp Inge Lønning så er konservatismen «den eneste ideologien som forutsetter hukommelse» - historisk hukommelse.

Konservatismen mener det ligger mye visdom i lange tradisjoner, gamle institusjoner, og historisk og kulturell arv. I «forandre for å bevare» ligger det at man går inn i fremtiden med inspirasjon fra fortiden. Det er derfor ikke konservativt å bare holde dagens alkoholpolitikk på et statisk nivå. Det er reaksjonært.

Konservatisme vs. liberalisme
Hvis man kun la prinsippet om å «forandre for å bevare» til grunn, kunne man riktignok argumentert for både liberalisering og restriksjoner, men her kommer det inn et nytt konservativt prinsipp som Normann har glemt, nemlig enkeltmenneskets frihet. Konservatismen har enkeltmennesket som utgangspunkt, men anerkjenner samtidig at mennesket ikke er perfekt. Derfor henger prinsippet om frihet uløselig sammen med prinsippet om ansvar og orden - både for seg selv, og samfunnet for øvrig. Her skiller også konservatismen og liberalismen lag.

Utpregede liberalister vil hevde at mennesket fra naturens side er et selvstendig fritt individ og at enkeltmenneskets frihet derfor kun skal begrenses dersom det bryter noen andres frihet. Konservatismen ser også på mennesket som et selvstendig fritt individ, men mener også at ethvert mennesket har grunnleggende sosiale behov, og automatisk tilhører flere ulike fellesskaper (de private fellesskapene, og ikke det statlige sosialdemokratiske luftslottet), hvilket medfører et visst samfunnsansvar. Dette er kjernen i mitt alkoholpolitiske ståsted.

Visdom
Siden Normann ser ut til å mene at alder er en forutsetning for visdom kan jeg, i denne sammenheng, nevne at det er få dager siden jeg snakket med svært intelligente og ideologisk bevisste partifeller, som både er eldre enn Normann, og dermed visere ifølge Normann selv. Samtidig var de enige med mine alkoholpolitiske standpunkter, nettopp fordi jeg har et konservativt ideologisk ankerfeste i alkoholpolitikken.

Dersom Normann ikke så noen grunn til å lytte til meg før, kan han kanskje vurdere dette nå som jeg henviser til eldre og visere mennesker. For ordens skyld kan jeg nevne at de ikke på noen måte har blitt sosialdemokrater med årene, og det er lite som tyder på at undertegnede vil lide denne skjebnen heller.

Alkohol
De aller fleste har et greit forhold til alkohol. De fleste har sikkert hatt noen utskeielser nå og da, men for majoriteten er alkohol hovedsakelig enten en naturlig del av et godt måltid, noe man koser seg med i sofakroken om kvelden, eller noe man nyter i lystig lag med venner og bekjente. Disse har ikke misbrukt sin frihet, og hvis man velger et konservativt grunnsyn skal man heller ikke begrense friheten for dem som takler det helt greit.

Det er fåtall som blir alkoholikere, det er et fåtall som skaper ubehag og bråk på byen, og det er et fåtall som blir voldelige i beruset tilstand. Derfor skal vi konsentrere oss om å hjelpe dem som trenger det, og straffe lovbrytere, ikke straffe alle.

Ansvar
I Norge er myndighetsalderen 18 år. Samfunnet forutsetter da at man har det nødvendige grunnlaget for å opptre selvstendig i tråd med samfunnets normer og regler. Hvis man mener noe med myndighetsalderen må kjøp av sprit også være en del av dette ansvaret.

Utesteder som får skjenkebevilling er også tildelt et stort ansvar. Et ansvar for ikke å skjenke mindreårige, og et ansvar for å si stopp når noen helt åpenbart ikke burde få i seg mer alkohol. Likevel fører tillitsbrudd altfor sjeldent til konsekvenser. Jeg er for å tildele utesteder den friheten, og det ansvaret det er å få holde oppe så lenge de vil, men jeg vil samtidig slå nådeløst ned på dem som misbruker den friheten de er blitt tildelt.

Overformyndersk
Jeg vil hjelpe mennesker som har mistet kontroll over alkoholforbruket. Jeg er for strengere sanksjoner for dem som bryter loven, og dem som skaper kvalm for andre mennesker. Jeg nekter imidlertid å gi etter for en samfunnsmodell som begrenser alles frihet pga. noens problemer. Jeg nekter å skape et samfunn der lovbryterne får lov til å definere lovverket. Et slikt samfunn kaller jeg overformyndersk, og det er stikk i strid med konservatismen.

Here we go again...

2008-10-24T00:14:00.003+02:00

HERE WE GO AGAIN!

Nok et forbud fra sosialistene. I stede for å virkelig sette ned avgiftene på nye miljøvennlige biler, skal gamle forbys.

"Vi må raskt påskynde overgangen fra dagens bilpark til en klimavennlig bilpark" sier Erik Solheim

Hvis han virkelig vil fornye bilparken så gjøres jo det best ved å sette ned avgiftene, slik at fornyingen skjer på folks eget frivillige initiativ, i stede for at et voldsomt byråkratisk maktapparat skal gå inn å kontrollere. DET BLIR DYRT!

Nok et idiotisk forslag fra vår "superminister". Why am I not surprised?

Politikersvikt ikke markedssvikt

2008-10-23T12:10:00.007+02:00

Etter flere ukers ventetid har HA endelig trykket et av flere innlegg jeg har skrevet om finanskrisen. Jeg er ingen økonom og forsøker å holde meg til en noenlunde prinsipiell argumentasjon. Det er sikkert andre som kunne ført en mye bedre argumentasjon enn meg. Problemet er imidlertid at majoriteten i det sosialdemokratiske Hedmark ikke akkurat leser Minerva. De få som leser denne bloggen derimot gjør antakeligvis det, og vil merke inspirasjonen fra bl.a. Marius Gustavsen.

Det er mer enn mulig at jeg ikke har faglig dekning for alt jeg skriver om finanskrisen, men jeg argumenterer ut i fra en politisk overbevisning om at finanskrisen ikke er et krakk i kapitalismen, eller et eksempel på at markedsliberalismen har feilet. Det er et eksempel på at politisk kontrollstyring nok en gang har skapt store problemer.

Politikersvikt ikke markedssvikt

Sosialistene fryder seg åpenbart om dagen. Ved bl.a. Trond Kjernli, Ivan Kristoffersen, Andor Normann, Karin Andersen og Willy Barmoen har overskifter som, «Kapitalismen ned for telling» og «Kapitalismen i krise» preget debattsidene i HA.

Finanskrisen har åpenbart gitt sosialister over hele landet den syndebukken de trenger for å spy ut vrøvl om «katastrofekapitalismens» ødeleggelser. Gjennom det ene oppgulpet etter det andre fremvises en så totalt manglende vurderingsevne at det er direkte skremmende.

Mangel på kunnskap

Den mest utpregede mangelen på kunnskap kommer frem i stadige sammenligninger av Norge og USA. Enkelte tilhengere av fri kapitalisme priser fortsatt USA som himmel på jord, mens enda flere sosialister likeledes fremstiller USA som mareritteksempelet på kapitalisme uten styring. Begge deler er like tåpelig. Økonomien i USA er preget av sterk statlig styring og politisk inngripen. Den forholdsvis stabile økonomien i Norge skyldes slik sett at vi nettopp er MER liberalistisk enn USA, hvilket Marius Gustavson nylig, utmerket, påpeker i Minerva.

For sosialister uten ideologisk innsikt, som innbiller seg at markedsliberalisme er et system uten regler, virker dette sikkert helt absurd, men markedsøkonomien forutsetter, tvert i mot, regler og retningslinjer. Markedsøkonomi uten regler er en umulighet. Få er mer opptatt av regler enn nettopp liberalister. Hos Milton Friedman (selve djevelen ifølge Naomi Klein; katastrofesosialismens mest elskede ideolog) er regler noe av det mest sentrale. Hensikten med reglene er imidlertid å beskytte mot politisk innblanding, og kortsiktige politiske bestemmelser.

Markedet

Her oppstår problemet for sosialister, som ser ut til å leve i den tro at det å være folkevalgt innebærer en plutselig besittelse av en slags gudegitt kraft som gjør enn i stand til å ta avgjørelser på vegne av alle andre, kontrollstyre deres liv og beskytte folk mot dette forferdelige markedet.

Markedet er imidlertid ikke en ond usynlig kraft. Markedet har en utrolig evne til å ta hånd om problemene selv. Hvorfor? Fordi markedet består av mennesker naturligvis. Markedets styrke ligger i at folk fra ulike land og kulturer, med ulike talenter, evner og behov slår seg sammen. Én enkelt politiker eller byråkrat vil naturligvis kunne være smartere enn forbrukerne hver for seg, men den samlede kraften som én million, eller én milliard forbrukere utgjør vil nesten alltid være smartere enn selv den mest intelligente politiker. Derfor baserer både liberalismen og konservatismen seg på nødvendigheten av noen regler som setter grenser for politikk. Sosialismen derimot motsetter seg enhver slik grense, deres ideal er at politikken blir altomfattende.

Finanskrisen

Jeg er ikke økonom og kan derfor ikke servere dyptgående analyser, men skal likevel forsøke å illustrere noen av problemene. Den amerikanske overgangen fra gullstandarden til Federal Reserve i 1913, innebar en del problemer. Federal Reserve førte til en betydelig mindre stabil pengepolitikk, noe som resulterte i krakket i 1929. Milton Friedman påviste dette i «A Monetary History of the United States», og det er sikkert ulike oppfatninger om Milton Friedman, men dette verket fikk tross alt nobelprisen, det er akseptert av de fleste økonomer i dag og regnes som standardverket for amerikansk monetær historie.

Det er riktignok mye som kan gjøres innenfor dagens system, uten å måtte returnere til gullstandarden. Helt siden børskrakket har USA ført en ustabil politikk med sterk statlig innblanding i økonomien. Den betydelig mer stabile økonomien i Norge, skyldes først og fremst at vi har latt Norges Bank styre finans og pengepolitikken. Finanspolitikken i Norge styres utifra klare regler ved bl.a. et inflasjonsmål og en handlingsregel som begrenser politikernes innblandingsmuligheter.

Norge

Trond Kjernli trekker inn bankkrisen/boligkrisen i Norge på slutten av 80-tallet/starten av 90-tallet som et eksempel for sin sak. Gjennom en svært korttenkt analyse konkluderer han med at Willochs frislipp av bankene, boligbyggingen, osv må ta skylden for den daværende økonomiske krisen. Dette stemmer overhodet ikke. Willochs store feil var at Høyre, mot sin vilje, lot seg presse av Senterpartiet og Kristelig Folkeparti til ikke å slippe renten fri. Tanken var at renten måtte holdes nede slik at vanskeligstilte også skulle få lån. En idealistisk tanke, men resultatet gikk som det måtte gå. Når bankene kunne låne ut så mye penger de ville, samtidig som renten ble holdt kunstig lav – førte dette til at mange lånte langt mer penger enn de hadde råd til å betale tilbake. Hadde man også sluppet renten fri, ville markedet regulert dette selv.

USA

Situasjonen i Norge på 80-tallet er ganske identisk med dagens situasjon i USA, der staten har pålagt bankene å gi lån langt utover folks kredittverdighet. Dette er det faktisk Bill Clinton, og ikke George W Bush, som må ta skylden for. Gjennom endringen av Community Reinvestment Act, til stor protest fra bankene selv, påla Clinton bankene å låne ut en TRILLION DOLLAR til vanskeligstilte, og oppfølgeren Bush har ikke akkurat gjort situasjonen særlig bedre med sin massive økning av offentlige utgifter. Dette er bare noen utvalgte eksempler på negative konsekvenser når politikere tukler med det svært avanserte finanssystemet.

Populistisk vås

Likevel sloss sosialistene i disse dager om spalteplass for å lire av seg populistisk vås. Willy Barmoen og Trond Kjernli, har i så måte, markert seg spesielt. Kjernli har åpenbart ikke skjønt at også banker må tjene penger. Han ønsker seg et stort fellesskapsfond der alle kan sette inn penger, få renter, også skal bankene bare fordele ut med fortjeneste til alle. Det høres selvfølgelig fint og flott ut. Men som sosialismen forøvrig er denne ideen bare et utopisk luftslott, uten realitet.

Barmoen, på sin side, satte nylig rekord i innholdsløshet. Barmoen har nok forvekslet kapitalisme med sosialisme. Kapitalisme fordeler makten ut til folket. Sosialisme derimot samler mest mulig makt hos noen statlige overhoder. Kapitalisme har løftet flere ut av fattigdom enn noe annet. Ja, det er for lite kapitalisme i USA. Hadde kapitalismen der fått styre mer fritt gjennom noen nedfelte retningslinjer, fri fra stadig politisk innblanding, hadde vi ikke hatt denne krisen nå. Når Barmoen i tillegg vil jeg skal hylle Einar Gerhardsen som en garantist for kapitalismen er det nok flere enn meg som klør seg i hodet.

Politikersvikt

Selv om jeg er tilhenger av en svært liberal økonomisk politikk, er hverken jeg eller Høyre liberalister. Jeg er konservativ, og anerkjenner derfor nødvendigheten av at politikere kan gripe inn ved markedssvikt. Det er helt sentralt i konservatismens menneskesyn at mennesket ikke er skapt perfekt, men med en tilbøyelighet til ødeleggelse dersom samfunnet ikke stiller noen naturlige hindringer. Derfor kan ikke markedet være perfekt heller. Dagens krakk er imidlertid ikke noe krakk i kapitalismen, det er et krakk i politisk kontrollstyring. Dagens finanskrise er ikke et eksempel på markedssvikt. Det er et eksempel på politikersvikt.

Hedmark Unge Høyres årsmøte

2008-10-14T13:24:00.003+02:00

I helgen hadde Hedmark Unge Høyre årsmøte.

Vi startet opplegget med seminar om fri handel og reformasjon av velferdsstaten, ledet av Jan Arild Snoen. Jan Arild Snoen er, som kjent for de aller fleste i den lille kjernen som muligens leser denne bloggen av og til, journalist i Minerva og en kjent norsk mediekritiker.

Jan Arild Snoen er også medlem av Høyre, og selverklært liberalist – noe som ga et interessant perspektiv på de ulike temaene. Det var et poeng å invitere noen som ikke bare serverte oss Høyres stortingsprogram rett i fanget, men som kom med nye ideer, utfordret oss og skapte debatt.

Et flertall av dem som var tilstede på skoleringen har vært med en stund allerede, og skoleringen ble derfor lagt på et litt høyere nivå. Som medlemmer av Unge Høyre er det viktig å ha en ideologisk og prinsipiell forankring, men deretter er det vår oppgave, som ungdomspolitikere i Hedmark, å tenke nytt og samtidig dytte både Unge Høyres Landsforbund og moderpartiet i riktig retning. Det gjør vi ikke ved å pugge Høyres prinsipprogram, men ved å jobbe frem ny politikk.

Fulle av inspirasjon fra gårsdagen begynte vi lørdagen med tale og debatt -skolering av Camilla Strandskog. Alle inklusiv, de helt ferske, var oppe å prøvde seg. Hedmark UH var også prøvekanin for et paneldebatt-opplegg, der hverken debattantene eller forsamlingen på forhånd visste hvem som var hvilket parti. Dette var en interessant vri, men vi fant ganske fort ut hvem som var hvem.

Resolusjonsbehandlingen
Hedmark er ikke det største fylke i Unge Høyre sammenheng, men det vi hadde svært mange gode og spennende innsendte resolusjoner. Vi rakk dessverre ikke å behandle alle, men de som ble behandlet var:

1) JA til aktiv dødshjelp
Vi startet debatten med to motstridende resolusjoner om aktiv dødshjelp, der den ene gikk for og den andre mot. Dette er et følelsesladet tema som de fleste har et sterkt forhold til, noe som også preget debatten. Her var det store prinsipielle og ideologiske skillelinjer, men vi greide likevel å holde en behersket debatt.

Et "ja til aktiv dødshjelp" ble til slutt vedtatt med 7 mot 5 stemmer.

2) Restriktiv alkoholpolitikk er ikke løsningen
Neste resolusjon handlet om skjenkepolitikk i Hamar. Hedmark Unge Høyre er sterke motstandere av vedtaket om skjenkestopp 01.30 i Hamar. Vi mener dette er en helt feil begrensning av enkeltmenneskets frihet. Vi er for strengere sanksjoner for dem som misbruker sin frihet, men vi mener også at de som takler omgang med alkohol, og ikke skaper kvalm for andre må få lov til å gjøre nettopp det.

Resolusjonen gikk inn for å:
- La utestedene bestemme sine egne åpningstider
- Innføre strengere sanksjoner for brudd på sjenkelovgivningen
- Senke aldersgrensen på sprit til 18 år
- Gradvis redusere norske alkoholpriser

3) Reduser velferdsstaten - styrk velferden
Dette er en ambisiøs og nyskapende resolusjonen. Dagens velferdsstat er i ferd med å spise opp velferden i Norge. Vi bruker stadig mer penger på velferdsstaten, og stadig flere står i kø. En stadig større del av befolkningen er avhengig av offentlige stønader. Når stadig flere er avhengig av støtte fra stadig færre - er det naturligvis ikke en bærekraftig utvikling.

Resolusjonen går ut på en reform av velferdsstaten der inntektsgraderte ordninger som gir mer til de med mest fra før, omgjøres til flate ordninger, som sikrer alle et grunnleggende basis -kronebeløp som er likt for alle. Utover dette må man spare selv i private pensjonsfond.

I denne resolusjonen ble det vedtatt:

- Flat pensjon
- Flat arbeidsledighetstrygd
- Flat sykelønn

4) Smart aid, more trade

Dette er en kort uttalelse om bistand/handels-politikken, som skal danne grunnlag for videre arbeid innen dette feltet. Den sier kort og godt at vi ønsker en mer resultatorientert bistand, og å fjerne handelsvridende tollbarrierer og subsidier slik at utviklingsland gis en ærlig sjanse til utvikling.

5) (Un)Fairtrade

Den siste resolusjonen vi rakk å vedta var en resolusjon mot merkevaren Fairtrade. Flere kommuner i Hedmark arbeider med å bli såkalte "Fairtrade-kommuner". Fairtrade er imidlertid pris-fiksing, det er proteksjonisme, det hindrer utvikling, det hindrer økonomisk vekst, og det evner ikke å hjelpe de fattigste på noen måte.

Derfor mener vedtok vi at Hedmark Unge Høyre tar sterk avstand fra merkevaren Fairtrade som vi mener er usolidarisk og urettferdig. Den eneste rettferdige handelen er fri handel. Free trade is fair trade.

Valg:
Thomas Granrud har vært en fantastisk leder for Hedmark Unge Høyre denne perioden. Det er mye takket være Thomas at vi har bygget opp en solid og oppegående fylkesforening.

Derfor var det en stor ære å bli innstilt som ny leder i Hedmark Unge Høyre. Jeg kunne heller ikke vært mer fornøyd med arbeidsutvalget:

Leder: Kristian Tonning Riise

1. nestleder: Anna Molberg

2. nestleder: Elise Fangberget

Styremedlem: Mette Sol Noreng

Styremedlem: Lars Erik Dypvik

Styremedlem: Petter Synak Migalski

Hedmark Unge Høyre er på fremmarsj, og jeg er sikker på at det nye arbeidsutvalget kommer til å gjøre en glimrende jobb.

Det eneste negative med årsmøtet er at mange ikke hadde mulighet til å komme.

Vi vet imidlertid at vi har enda flere engasjerte konservative unge i Hedmark - det lover godt for fremtiden.

Privatization is on the move!

Vi skal farge Hedmark blått!

Endelig! En verdig fredsprisvinner igjen

2008-10-10T11:21:00.002+02:00

For kort tid siden ble det kunngjort at årets fredspris går til Martti Ahtisaari. Etter år med heller tvilsomme fredsprisvinnere, er det godt å se at fredsprisen nå har havnet hos en som faktisk driver fredsarbeid. Dette virker kanskje som selvfølge, men slik har det ikke vært.

I fjor ble AL Gore og FN's klimapanel tildelt fredsprisen. Argumentasjonen for tildelingen av fredsprisen til Gore, er noe av det mest tvilsomme jeg har borti.

Kampen mot klimaendringene er viktig. Personlig synes jeg riktignok at Gore driver skremselspropaganda og dommedagsprofeti, men det er mindre viktig i denne sammenhengen. Gore kunne gjerne fått en miljøpris for det omfattende arbeidet han har gjort med å sette klimaspørsmålet på den internasjonale agenda, men han burde aldri fått fredsprisen. Nobels fredspris mistet mye anerkjennelse i mine øyne, etter fjorårets prisutdeling.

Det bryter også med Alfred Nobels tanker å gi fredsprisen til organisasjoner, da han gjorde det klart at fredsprisen skulle gå til enkeltpersoner. Likevel har i alt 23 organisasjoner fått fredsprisen.

Muhamad Yunus og Grameen Bank, i 2006, var og heller tvilsomme vinnere av Nobels fredspris. Grameen Banks arbeid med bl.a. mikrokreditt har utvilsomt vært et svært bra tiltak for å bekjempe fattigdom, men heller ikke dette kan kalles fredsarbeid i ordets rette forstand.

Ahtisaari derimot har en lang CV med over 30 års arbeid for å løse internasjonale konflikter i noen av verdens mest urolige områder. Hans arbeid inkluderer bl.a.
- en sentral rolle i arbeidet som førte til Namisk selvstendighet fra Sør Afrika i 1990
- arbeid med forholdet Kosovo - Serbia siden 1998
- FN's spesialutsending i Kosovo
- ledet forhandlingene som sørget for fred i Aceh, Indonesia
- overvåket avvæpningen av den irske republikanske hæren IRA i Nord-Irland
- grunnlegger av den internasjonale meklingsorganisasjonen CMI
-++++

Listen er mye lenger, men vi kan uansett konkludere med at årets fredpris er høyst fortjent!

Endelig en verdig fredsprisvinner igjen!

Er dette Høyres sjel?

2008-10-07T12:52:00.003+02:00

Erna Solberg presenterte nylig fire ufravikelige krav til Frp

"Vi kan ikke kompromisse på saker som går rett inn i Høyres sjel", sier Erna

Kravene er som følger:

Handlingsregelen skal følges.
Pengemarkedet skal reguleres strengt.
Integrering er et satsingsområde.
Offensiv kulturpolitikk, også overfor ikke-kommersiell kultur.

Etter å ha lest dette sitter jeg egentlig igjen med et stort spørsmålstegn; Er dette Høyres sjel?

- Pengemarkedet skal reguleres strengt - hvorfor er dette et krav til Frp? Hvis Frp virkelig mente noe med den såkalte liberalismen sin så hadde dette vært en selvfølgelig. En liberalistisk økonomisk politikk, baserer seg nettopp på strenge regler.

- Integrering er et satsingsområde - ja, det er jo ikke her forskjellen på Høyre og Frp ligger. Hva med å heller stille noen krav som går på solidaritet ovenfor vanskeligstilte som søker opphold i Norge.

- Offensiv kulturpolitikk, også overfor ikke-kommersiell kultur - unødvendig bisetning. Det er ikke noe poeng med å ha en offensiv kulturpolitikk ovenfor kommersiell kultur. Hensikten med kultursubsidier må jo være å hjelpe kultur som ikke overlever på det kommersielle markedet. Den kulturen som klarer seg på egenhånd må jo få lov til å gjøre nettopp det.

Kommentarer?

Ideologi er herlig!

2008-09-25T16:19:00.002+02:00

Den ideologiske og prinsipielle debatten raser videre i HA for tiden. Det er gøy å diskutere praktisk politikk. Det er morsomt med budsjettforhandlinger. Det er interessant å sammenligne ulike stortingsprogram. Likevel blir enkeltsaker rimelig uvesentlig dersom politikken ikke har en retning.

Derfor er de ideologiske debattene så viktige, fordi de prinsipielle skillelinjene tydeliggjøres. Derfor setter jeg pris på den pågående debatten med bl.a. Andor Normann, fordi svært merkbare forskjeller på hva slags samfunn vi virkelig ønsker kommer frem.

Jeg ønsker å styre samfunnet nedenfra og opp, Normann vil styre samfunnet ovenfra og ned.
For meg betyr fellesskap familie og venner, for Normann betyr det offentlig sektor.

Derfor er det herlig å sette seg ned ved frokostbordet med morgenkaffen, og åpne avisen til overskriften "Sure oppstøt fra Unge Høyre".

(For spesielt ineterreserte har også Trond Kjernli, og Aage Johan Thomassen meldt seg på debatten)

Her presenteres, på nytt, den sosialdemokratiske drømmen om realiseringen av det opphøyde likhetsidealet. Beskjeden i dagens HA er klar:

På tide å våkne opp, Normann!

Det er bra Andor Normann, som en representant for den eldre politiske garden, tåler litt friske ungdomspolitiske utspill. På samme måte må vi ungdomspolitikere tåle slik ovenfra og ned argumentasjon, der erfarne politikere forsøker å opptre som et opphøyd allvitende orakel, slik Andor Normann delvis svarer med i HA, 17. september. Dette er helt fair game. Om det lykkes er imidlertid en annen sak.

Inspirasjon
Jeg mangler på ingen måte politiske inspirasjonskilder, slik Normann hinter til, men henter mye visdom og ideer fra gamle storheter som Kåre Willoch, Lars Roar Langslet, Sjur Lindebrække og Francis Sejerstad. Blant andre inspirasjonskilder, kan jeg nevne Johan Norberg, Kristin Clemet, Jan Arild Snoen, og nylig avgått leder i Unge Høyre, Torbjørn Røe Isaksen.

Fellesskapet eller Fellesskaper?
Jeg tror imidlertid at Andor Normann burde lytte litt til egne råd om å være åpen for nye ideer. For det virker som Normann selv er ganske inngrodd i gamle sosialdemokratiske holdninger. Bruken av Martin Tranmæls sitat «Vanlige folks frihet skapes best gjennom et godt fellesskap», beviser sosialdemokratiets manglende hensyn til enkeltmennesket. Tranmæl snakker om ett fellesskap, og det er lik offentlig sektor. Konservatismen sier heller at: Vanlige folks frihet skapes best gjennom GODE FELLESSKAPER. De private fellesskapene; din familie og nærmeste omgangskrets.

Velferd vs. velferdsstat
Jeg er stor tilhenger av velferdsgarantier, men det er på tide å våkne opp Normann, og se realitetene! Dagens velferdsstat fungerer ikke. Den er blitt en slags tvungen ordning for alle, enten de trenger det eller ei. Vi gir barnetrygd til millionærer og deler ut gratis skolebøker helt uavhengig av foreldrenes inntekt. Dette er sløsing av ressurser som skaper køer og ineffektivitet, og det er dette jeg er motstander av. Jeg mener tvert imot at velferdsgodene må fokuseres rundt de som virkelig trenger det. Familier som tjener millioner i året trenger ikke statlige støtteordninger for å oppdra barna sine, eller kjøpe skolemateriell. Det klarer de helt utmerket selv.

Det er også helt meningsløst at familier med lav inntekt må betale store skattesummer til staten, for deretter å få pengene igjen gjennom offentlige stønader, samtidig som mange milliarder i denne prosessen regelrett kastes bort på byråkrati. Hvorfor ikke bare la familiene få beholde inntekten sin selv?

Dagens velferdsstat skaper sosialklienter, heller enn å hjelpe folk tilbake i jobb. Velferdssamfunnet vårt reduserer folk til passive mottagere av sosial stønad, i stede for å la flere få muligheten til å klare seg selv. Det er ikke Høyre som skaper et samfunn for de rike, det er Normann og sosialdemokratiet som skaper dette. Ja, jeg vil at alle, inkludert de med tykk lommebok, skal få beholde mer av sine egne opptjente penger. Men jeg mener samtidig at de med tykkest lommebok kan betale mer av sine egne tjenester selv.

Rotete
Jeg er ingen økonom, og har masse å lære om økonomi, men jeg synes likevel det er imponerende hvordan Normann roter til så enkle begreper. Det ser ut til at han blander økonomisk planlegging, med begrepet «planøkonomi». Planøkonomi er på ingen måte et vanskelig eller upresist begrep. Planøkonomi i rendyrket forstand dreier seg enkelt og greit om økonomier der alle produksjonsmidlene er underlagt staten. Staten bestemmer hvilke varer og tjenester som skal produseres, samt mengde, pris, og tilgjengelighet. Ren markedsøkonomi på sin side, er planøkonomiens rake motsetning, der produksjonsmidlene er fullstendig underlagt det frie markedet, helt uten politisk kontroll.

«Blandingsøkonomi», er i ordets rette betydning, en blanding av planøkonomi og markedsøkonomi. Blandingsøkonomi er dermed ikke en versjon av planøkonomi, slik Normann helt feilaktig skriver, men simpelthen en blanding av begge deler. Dette er derfor ikke en debatt om rendyrket planøkonomi, eller tilsvarende markedsøkonomi. Det er andelen av statlig eller privat styring i blandingsøkonomien, som er grunnlaget for debatt.

Markedet og konservatismen
Nå er det også på tide at Normann lærer seg å skille partiene i Norge. Forsøket på å sette likhetstegn mellom Høyre, Frp og liberalisme er rimelig søkt. Jeg er på ingen måte noen liberalist. Både konservatismen, Unge Høyre, Høyre, og undertegnede aksepterer noe statlig styring, men jeg aksepterer ikke den sosialdemokratiske kontrollstyringen av enkeltmennesker og økonomi, og det har heller ingen forankring i konservatismen. Jeg er for å slippe markedskreftene mest mulig løs. Profittjaget er positivt, fordi det skaper en konkurranse om, til enhver tid, å produsere de beste og nyeste produktene samt flest mulig produkter på en mest effektiv måte til en billigst mulig pris.

I tråd med konservatismen, aksepterer jeg imidlertid at mennesket ikke er perfekt. Markedet kan derfor ikke være mer perfekt enn de menneskene som utgjør det. Det er derfor, etter mitt syn, helt legitimt at politikere griper inn der markedet svikter. Dette dreier seg f.eks. om forbud av tyngre narkotiske stoffer, avgifter på alkohol og tobakk, eller økonomiske incentiver for å forske frem ny miljøvennlig teknologi.

Anbefaling
Oppfordringen om å utvide mitt politiske gangsyn, tar jeg med glede. Jeg er privilegert som har dyktige mentorer, rådgivere, samarbeidspartnere og venner i Høyre og Unge Høyre som hjelper med dette hver dag. Jeg har også lest utdrag fra «Sosialdemokratiets tidsalder: Norge og Sverige i det 20. århundre», og det skal nok bli tid til å lese mer Sejerstad etterhvert, men det ville jo vært litt rart om Andor Normann, i sin levetid, ikke hadde lest flere bøker enn en som ikke helt har passert de tyve engang. Jeg kunne riktignok, selv, anbefalt flere bøker til gjengjeld, men jeg foreslår heller å slå opp ordene «planøkonomi» og «konservatisme» i leksikon. Det begynner kanskje å bli litt lenge siden historieforelesningene?

Kloke folkelige ord av Arne Hjeltnes

2008-09-25T14:51:00.003+02:00

I forbindelse med boken «Kåre Willoch. Et debattskrift» som lanseres av Kagge forlag i dag, er det en tekst av Arne Hjeltnes på Dagbladets nettsider:

Då det var moro å vera Kåre-fan

Jeg vil bare gjengi Hjeltnes avsluttende poeng:

"(...) Høgre forsto den gongen at ikkje alle kom til å stemma på Høgre, og difor turde dei å snakka tydelegare til dei som var i målgruppa. No føler eg at ein prøver å gjera alle til lags. Og det kan som kjend ingen gjera. Slik er det i fotballen og. Det held med eitt lag.

Eg trur det er minst 30 prosent Høgre-folk i landet vårt. Det har Kåre bevist ein gong for alle. Ein tydeleg fyr med eit klårt mål.

Han var det lett å heia på."

Det er på høy tid at Høyre tar dette på alvor. Det har blitt påpekt i mange år og fra flere hold, men det ser dessverre ut til at det gjøres lite med det.

I kapitalismens forsvar

2008-09-20T11:19:00.004+02:00

Jeg kan selvfølgelig ikke la et angrep på Høyre gå ubesvart. Willy Barmoens innlegg 3. september, står i en særstilling, fordi angrepet han feilaktig retter mot kapitalismen, i virkeligheten fremstår som et varmt forsvar for Høyres politikk.

Det kan virke som Barmoen, er en skap-Høyre velger, som sliter litt med å finne sin sanne politiske tilhørighet. Den ønskede takketalen til Arbeiderpartiet får han aldri av meg, men i stedet får han et varmt forsvar for kapitalismen i dagens HA:

I kapitalismens forsvar

I HA 3. september hadde Willy Barmoen et svært oppsiktsvekkende innlegg. I et forsøk på å forsvare sosialdemokratiet, går han egentlig bare til angrep på den samme politikken han søker å forsvare. Barmoen mener jeg burde takke Det Norske Arbeiderpartiet, for at sitat «kapitalismen har fått stort sett frie tøyler etter krigen». En aldri så liten historisk oppdatering er åpenbart på sin plass:

For det første var etterkrigstiden på ingen måte preget av fri kapitalisme. I fredstid har det knapt vært en periode i Norge med mer restriksjoner og reguleringer. Debatten om fullmaktslovgivningene etter krigen, ble etterhvert såpass tilspisset at perioden fra 1945 – 1952 blir kalt et ideologisk basketak. Allerede før Gerhardsens første rene AP regjering trådte til, 1. november 1945, hadde Arbeiderpartiet vedtatt så omfattende restriksjoner, at staten i realiteten hadde myndighet til fritt å gripe inn i enhver bedrifts indre anliggender. Arbeiderpartiet fortsatte så å søke total kontroll over økonomien, helt til debatten nådde sitt klimaks, da forslaget om en permanent pris og rasjoneringslov ble lagt frem i 1952.

Høyre på «barrikadene»
Gjennom hele denne perioden jobbet Arbeiderpartiet iherdig for å gjennomføre sine planøkonomiske hensikter. De flyttet vedtak vekk fra frie forum, og inn bak lukkede dører hvor de kunne planlegge sin sniksosialisering av Norge. Dette resulterte i ekstremt ytterliggående forslag, gjennomsyret av ideene til Karl Marx. Jeg vil riktignok, på ingen måte, gå så langt som å kalle datidens AP for kommunister, men deres lovforslag var på enkelte punkter, skremmende lik Stalins 5-årsplaner – ikke akkurat fri kapitalisme. Vi kjenner alle historien fra sovjet-Russland, men som Barmoen selv indirekte nevner, ble det aldri slik i Norge. For her sto Høyre, med John Lyng i spissen, på «barrikadene». Med sterk støtte fra næringslivet, og et tverrpolitisk justismiljø, beskyldte han Arbeiderpartiet for å undergave demokratiet og hele grunnlaget for vårt frie politiske system. Argumentasjonen var så sterk at Arbeiderpartiet til slutt måtte bøye av, og gi avkall på store deler av sin ekstremsosialistiske agenda.

Siden Barmoen først tok initiativet til historiske takketaler, burde han selv, som selverklært forkjemper av en forholdsvis fri markedsøkonomi, takke USA for Marshallhjelpen. Den tilførte norsk økonomi sårt tiltrengte penger, dempet presset i den norske økonomien og skapte rom for investeringer. Enda viktigere var kravet om at Norge (motvillig -for AP sin del) skulle innføre friere handel, mer markedsstyrt økonomi og tettere internasjonalt økonomisk samarbeid. Marshallhjelpen ville umulig latt seg kombinere med mange av Arbeiderpartiets restriktive løsninger. Takket være USA v/utenriksminister George Catlett Marshall og press fra Høyre, kunne gjenreisingen av Norge etter krigen virkelig begynne. Selv Martin Kolberg, som ikke akkurat er kjent for å tilhøre høyresiden i Arbeiderpartiet, har forlengst forkastet AP's planøkonomiske ideer i starten av etterkrigstiden.

Kapitalisme er løsningen
Det er flott at Barmoen tar avstand fra å holde priser på et kunstig nivå, men når jeg leser hans videre argumentasjon er det imidlertid grunn til å lure på om Barmoen har forvekslet kapitalisme med sosialdemokrati. Det er jo nettopp sosialdemokratiet, og manglende kapitalisme/markedsøkonomi som er problemet innen de områder Barmoen skisserer.

EU bruker nesten halvparten av sine budsjetter på landbrukssubsidier. Resultatet er et massivt overskudd av enkelte matvarer som de må kvitte seg med, og det gjøres ved å betale bønder for ikke å produsere. EU dumper så overskuddet på verdensmarkedet, slik at fattige land ikke har mulighet til å konkurrere, og medvirker dermed til at mange barn dør av sult. Jeg vet ikke om Barmoens anslag på 20.000 er riktig, men om det riktige tallet så bare var en brøkdel, hadde det fortsatt vært fullstendig uakseptabelt. Poenget her er at det nettopp er MANGLENDE kapitalisme og markedsøkonomi som bidrar til at så mange mennesker dør av sult hver eneste dag, og at milliarder av skattepenger kastes bort i et ineffektivt byråkrati i stedet for å komme de trengende til gode.

Utfordringer
Vi må gjerne diskutere fortiden, Barmoen, men jeg ser gjerne at denne i fremtiden baserer seg på mer historisk forankrede argumenter. Det går alltid an å vri fakta. Enkelte mener til og med at Neil Armstrongs månelanding, egentlig var en studioinnspilling av Steven Spielberg, men jeg tror vi kan være enige om at det er rimelig meningsløst å bruke tid på slike diskusjoner. Selv om historie er spennende, skulle jeg aller helst skulle ønske at Barmoen ville fokusere på de utfordringene som ligger foran oss. I 2009 kan vi enten gi en stemme til de rødgrønne. Det er en stemme til en regjering, som er imot valgfrihet, for mer skatter, avgifter, lover, reguleringer, og som ønsker å styre samfunnet ovenfra og ned. Jens Stoltenberg har sagt det gang på gang: «Alle skal med (enten de vil eller ei)»

Alternativt kan vi gi en stemme til Høyre. Et parti som har andre løsninger på problemer enn å grave enda dypere i folks lommebøker, et parti som respekterer individet, og dyrker mangfoldet, fremfor maktkåte politikeres ensidige kollektivistiske tjenesteregimer.

Som en varm forkjemper for solidaritet, kapitalisme, markedsøkonomi og fri, rettferdig handel – regner jeg da med at jeg har din stemme, Barmoen.

(Innlegget fra HA's nettsider, med litt endringer i avsnitt og overskrifter kan leses her)

Sosialdemokratisk oppgulp!

2008-08-30T16:38:00.001+02:00

I starten av august, hadde AP’s Andor Normann flere hårreisende innlegg på trykk. Etter tre år med løftebrudd, forsøker Normann tilsynelatende å innlede AP’s valgkamp lokalt med enda flere løgner.

Etter å ha innledet med historieløse samfunnspolitiske ”analyser”, følger han opp med en så totalt fraværende forståelse av markedsøkonomiens og kapitalismens grunnprinsipper, at man skulle tro han hadde gått i dvale siden før 30-tallet.

Det neste innlegget vies til ren svartmaling av Høyres politikk – i et desperat forsøk på å vri fokuset bort fra katastroferegjeringens fullstendige tiltaksløshet.

Sosialdemokrati, kommunisme, sosialisme… et fellestrekk har de alle sammen (blant mange);

De har ikke skjønt at valgfrihet faktisk forutsetter flere valg.

Uten alternativer er det verken valg eller frihet!

Dette ser, imidlertid, ikke ut til å være av spesielt stor betydning for sosialdemokratiet, som aldri har brydd seg spesielt mye om frihet for det enkelte mennesket. Der gjelder kun det opphøyde slagordet: ”Alle skal med (på det vi bestemmer – enten de vil eller ei)”

Jeg har lenge ventet på at HA skulle trykke svarinnlegget mitt, og i går kom det endelig på trykk.

Andor Normanns innlegg kan dere lese her:

1) Sosialistisk eller borgerlig politikk?

2) Den privatiserte velferd til Frp og H!

Mitt svarinnlegg, som føyer seg inn i rekken av de mer krasse innleggene jeg har skrevet, kan dere lese her:

Sosialdemokratisk oppgulp!

Rødgrønt hykleri

2008-08-01T23:04:00.002+02:00

Pga av gjentatte skriverier i avisene, har jeg ikke tid til å fylle bloggen her med så mye annet enn referater fra de pågående debattene i HA. Men den prinsipielle debatten (på flere fronter) i den største lokalavisa i Hedmark - burde være interessant for alle, også langt utenfor Hedmark fylkes grenser, fordi den tar for seg grunnleggende, prinsipielle temaer som vil vise seg svært gjeldende i det kommende stortingsvalget.

Mitt siste innslag i denne debatten var gårsdagens innlegg "Rødgrønt hykleri". Det er sjelden det er så gøy å svare på et innlegg, som det var i dette tilfelle. Innlegget var et svar til Trond Kjernli, som uken før var ute med innlegget han kalte "Høyres manglende regneferdigheter". Dette innlegget startet han, ironisk nok, på ekte SV vis, med et særdeles irrelevant og uinteressant regnestykke. Videre ble innlegget fulgt opp med oppfordringer til meg- og Høyre om å komme med tiltak innen ulike områder. Temaene Kjernli trakk frem i dette tilfelle var skole, helseomsorg og rusomsorg.

Det er mulig dette var ment som en punch fra Kjernli, men utspillet er omtrent like treffende som en blitzers klager om ordensforstyrrelse. Høyre har svært mange gode forslag på tiltak innen alle disse feltene, samtidig som det er kroneksempler på rødgrønn tiltaksløshet. Hvis jeg var Kjernli ville jeg forsøkt å unngå disse temaene i stillhet, i dyp flause over min egen regjering.

Men når temaene først er på bordet, gir jeg samtidig de rødgrønne svar som fortjent.

En ulv i fåreklær!

2008-07-25T18:28:00.003+02:00

Jeg er glad for at Karin Andersen har tatt mine utfordringer på alvor, og kastet seg ut i den prinsipielle debatten om hva slags samfunn vi faktisk ønsker.

I dette innlegget, som var på trykk i HA og Østlendingen, går Andersen direkte til angrep på min politikk og forsøker på sedvanlig vis å forsvare det overformynderske samfunnet enhver sosialist innerst inne ønsker. Som en frihetens apostel i god Unge Høyre ånd tar det imidlertid ikke lang tid å gjennomskue den skjulte hensikten bak varme ord om dette såkalte fellesskapet; nemlig ønsket om staten som landets eneveldige maktkontrollør.

Andersen har naturligvis fått svar på tiltale både i Østlendingen og HA med følgende:

En ulv i fåreklær!

Det går kaldt nedover ryggen på meg når jeg leser Karin Andersens innlegg i HA: ” En rettferdig fordeling gir et bedre samfunn”. Det Andersen beskriver er ikke annet enn en forkledd visjon om et overformyndersk samfunn der staten har ubegrenset adgang til å forsyne seg av folks verdier og eiendeler. Et samfunn der enkeltmenneskets frihet alltid er underlagt statens eneveldige makt til å kontrollstyre folks hverdag. Andersens utspill kan best beskrives som en ulv i fåreklær!

Karin Andersen kaller Unge Høyres retorikk for aggressiv, men synes likevel at innlegget mitt er mildt, i forhold til Unge Høyres kjære nyvalgte leder, Henrik Asheims uttalelser. Det er på ingen måte min hensikt å være mild i mine beskrivelser av Andersen, SV eller den rødgrønne regjeringen. Jeg tar dermed dette som et signal på at jeg ikke har vært tydelig nok.

Blodrødt

Jeg skal være enig med Karin Andersen på ett område: ”Selvsagt er ikke alt rosenrødt” skriver hun. Nei, med den rødgrønne regjeringen er nok blodrødt en bedre beskrivelse. De rødgrønne skryter uhemmet av økte bevilgninger. Faktum er at denne regjeringens allergi mot private tilbud, en totalt fraværende evne til å prioritere og fullstendig manglende handlekraft, har ført til at stadig flere faller utenom.

At Andersen i det hele tatt våger å nevne pleie- og omsorgssektoren er helt utrolig, for dette er jo selve kroneksempelet på den rødgrønne regjeringens totale fallitt. Her skryter hun av 10.000 nye ansatte, men ”glemmer” å nevne at 25.000 FLERE nå står i helsekø. Det er altså dette Karin Andersen kaller gode fellesskapsløsninger.

Hva skjer med skolen?

Videre sier Karin Andersen at ”Jeg vil mye heller ha en god offentlig skole, med motiverte lærere og gode, gratis læremidler enn mer penger i lommeboka til å shoppe rundt med.”

Igjen trenger man bare å se på de faktiske resultatene. 1 av 5 går ut av skolen uten å kunne lese og skrive, rekrutteringen til lærerutdanning er synkende, og stadig flere elever klager over dårlige lærere. Det hjelper altså lite hva Andersen vil med skolen, for det hun oppnår med politikken sin er den rake motsetningen. Andersens skolepolitikk, med mindre valgfrihet, og mindre krav, har kun fått negative konsekvenser.

Det er imidlertid ikke lenge siden sentrale norske skoleforskere roste Høyres skolepolitikk i Dagsavisen, etter at det kom frem resultater som viser at elevene i Oslo-skolen både trives bedre og lærer mer. Dette beviser det Høyre alltid har sagt, at elever trives bedre når de lærer mer. Solhjell på sin side ville ikke glede seg over at det faktisk finnes lyspunkter i dagens skole. Han trakk heller på skuldrene og flirte av sin egen uvitenhet med følgende uttalelse:

"Vi i departementet har ikke kunnet finne fram til disse resultatene, og vet ikke hvor de stammer fra."

Er det rart at de rødgrønne mislykkes når de som har hovedansvaret for norske skoleelevers utdannelse, også er de som vet aller minst om elevenes faglige og intellektuelle nivå?

De rødgrønne har dessverre bare vært opptatt av innholdet i lunsjpausen. Høyre er mer opptatt av innholdet i klasserommet!

Hvem er de rike?

Andersen irriterer seg over disse rike som, sitat: ”syter og klager”. La oss da ta en liten titt på hvem disse rike er:

Det første innslagspunktet for toppskatten er 400.000 kr., og det øverste trinnet for toppskatt nåes allerede på 650.000 kr. En lærer med etterutdanning/spesialutdanning, og ulike tillegg kan såvidt passere 400.000 kr. i lønn. Andre yrker som kan passere denne grensen (dette varierer naturligvis avhengig av arbeidsplass, tillegg, etterutdannelse, ansiennitet, osv…) er: industrirørlegger, snekker, heismontør, rektor, tannlege, osv… Med mye overtid kan lønnen raskt overstige 400.000 ganske betraktelig, også innen mange andre yrker. Topplønnen for f.eks. en lektor med opprykk er 490.000 kr – altså nesten 100.000 kr. over innslagspunktet for toppskatten.

Hvorfor ramser jeg opp alt dette? Fordi jeg vil at alle skal være klar over at DETTE er disse kvalmende ”rike” menneskene Karin Andersen vil stoppe kjeften på, og som Martin Kolberg vil flå; altså vanlige folk med middels inntekt.

Grådighet

Andersens syn på arv viser for alvor den iboende grådigheten hos sosialister. Det er helt vanvittig at eldre og syke nærmest må planlegge sin egen bortgang for at deres etterkommere skal slippe å betale store summer til staten, den gangen de engang går bort. Dette er tross alt verdier man har skattet av opptil flere ganger hele livet igjennom. Foreldres rett til å overlate sine verdier vederlagsfritt til sine barn og familie burde være en grunnleggende menneskerett. Denne dødsskatten er umenneskelig, men den beviser bare at familieverdier aldri har vært viktig for sosialistene, hvis eneste ”fellesskap” som betyr noe er staten. Arv er ikke noe som skal omfordeles blant andre enn de som arver! Karin Andersen burde skamme seg.

Unge Høyre ønsker en flat skatt med lavest mulig sats, og et høyt bunnfradrag. Hadde det vært opptil meg, så hadde ikke folk med inntekt under 300.000 kr. måttet betale én krone i skatt. Det, Karin Andersen, det er å gi mer til de som har minst fra før. Det er god sosial politikk.

Høyre ønsker et samfunn som tar vare på de små fellesskapene og gir folk frihet til å skape et best mulig liv for seg og sine.

Høyre ønsker et samfunn som fokuserer ressursene på de som faktisk TRENGER hjelp, og ikke på kontrollstyring av livene til folk flest.

Høyre ønsker et samfunn der det lønner seg å jobbe, et samfunn der enkeltmennesket blir belønnet for hardt arbeid, og ikke tråkket ned i søla med Karin Andersens ord om omfordeling.

Politikk krever handling!

2008-07-13T15:09:00.003+02:00

De fleste har sikkert fått med seg at jeg offisielt har erklært krig mot sosialdemokratiet, i avisene, i Norges rødeste fylke. Sentrale politikere i både kommunestyre, fylkestinget og på Stortinget har nå virkelig begynt å reagere.

De trodde vel kanskje først at dette bare var et resultat av et kortvarig energisk øyeblikk hos en ungdomspolitiker, men etter snart 4 måneder med frontalangrep flere ganger i uka, har sosialdemokratene våknet opp og skjønt at denne unge jyplingen ikke har tenkt å gi seg med det første.

Jan Wibe, representant for AP i Hamar kommunestyre og Hedmark fylkesting, var for litt over en uke siden ute med et klassisk AP innlegg, der vi får høre de samme oppbrukte argumentene igjen.

Jeg er imidlertid lei av at mitt fylke skal styres av politiske løsninger for et gjennomsnittsmenneske som ikke finnes, og av store ord om det sosialdemokratiske luftslottet, populært kalt fellesskapet, som i virkeligheten ikke handler om annet enn politikeres trang til å kontrollstyre folks liv, og grave dypere i folks lommebøker.

I går fikk Jan Wibe svar som fortjent.

"Prosjekt: farge Hedmark blått" ruller fremover med stormskritt!

Sosialdemokratiets fantasiløshet!

2008-07-11T14:13:00.007+02:00

Eiendomsskatt har vært mye debattert i avisene de siste ukene. Etter at det ble kjent at Løten kommune, som lenge har vært en av de få kommune i Hedmark uten eiendomsskatt, nå føyer seg inn i det sosialistiske oppgulpet og innfører eiendomsskatt de også, har flere sentrale representanter for henholdsvis AP og SV forsøkt å forsvare sine usosiale standpunkt i avisa.

Sosialdemokratiet beviser bare nok en gang sin fantasiløshet, og prisen for denne fantasiløsheten er det skattebetalerne som må ta, for hver gang økonomiske problemstillinger oppstår er sosialdemokratiets eneste løsning å grave enda dypere i folks lommebøker.

Dette lar jeg selvfølgelig ikke passere i stillhet.

Her er link til dagens innlegg i HA: "Sosialdemokratiets fantasiløshet".

Hersketeknikk fra Andersen

2008-07-11T14:04:00.002+02:00

Hedmark Unge Høyre, Hedmark Høyre, og Hedmark fylke generelt er heldige som har en så flott representant som Gunnar Gundersen på Stortinget.

Gunnar Gundersens utrolige stå på vilje, og lokale engasjement er et eksempel til etterfølgelse for oss alle.

Jeg takker Gunnar for all støtten, bl.a. i dagens HA, med innlegget "Hersketeknikk fra Andersen.

Riise vs. Andersen

2008-07-10T22:37:00.006+02:00

Man erklærer ikke krig mot sosialdemokratiet i Hedmark - Norges rødeste fylke, uten å få noen reaksjoner. Fredag 4. juli, på selveste Independence Day, kunne jeg med morgenkaffen ved siden av meg åpnet HA på lederplass med følgende tekst:

Latterliggjøring

Representanter for Unge Høyre i Hedmark har med stor energi kastet seg ut i den politiske debatten, blant annet her i HA. Det er bra. Politiske debatter bidrar til å klargjøre skillelinjer og skape engasjement.

Selvfølgelig angriper Unge Høyre sine politiske motstandere. Det er en legitim del av debatten. Men Unge Høyre har lagt seg til en debattform som Karin Andersen (SV) i går karakteriserte som aggressiv. Karin Andersen skriver at «det er en uting hvordan kvalitetene ved det samfunnet vi lever i blir underminert og latterliggjort». Vi synes hun har et godt poeng. Det norske samfunnet har svært mange gode kvaliteter som også kommer medlemmene i Unge Høyre til gode. Derfor bør de slutte med latterliggjøringen og i stedet bruke energien på den reelle politiske debatten."

I går trykket HA endelig svarreplikken min:

Mye å svare for
Karin Andersen har merket seg at Unge Høyre er på offensiven i Hedmark. Det er bra. Andersen karakteriserer imidlertid debattformen som aggressiv og sier at "det er en uting hvordan kvalitetene ved det samfunnet vi lever i blir underminert og latterliggjort".
Jeg er helt enig i at det er mange kvaliteter ved det norske samfunnet. Vi kan prise oss lykkelige hver dag for at vi vokser opp i et så godt land som Norge, men det betyr ikke at ikke også her har store utfordringer.

Hvis Karin Andersen virkelig mener at politiske debatter er bra fordi de klargjør skillelinjer og skaper engasjement, så burde hun heller ta del i denne debatten hun reagerer på, i stede for å surve over debattformen.

Hedmark Unge Høyre latterliggjør på ingen måte de mange kvalitetene ved det norske samfunnet som vi nyter godt av hver dag, men vi reagerer kraftig på at regjeringens allergi mot private tilbud er i ferd med å bryte ned mange av disse velferdsgodene, ettersom stadig flere faller utenom.

Vi reagerer kraftig på at mennesker blir tråkket ned på denne måten, og tillater oss derfor en noe aggressiv debattform, nettopp for å klargjøre de prinsipielle og ideologiske skillelinjene tydelig.

Det er dette som er den reelle politiske debatten, og den foreslår jeg at Karin Andersen deltar i, i stede for å forsøke å vri oppmerksomheten bort fra katastroferegjeringens brutte løfter. Hun har nemlig mye å svare for."

Alkoholdebatten raser videre

2008-07-09T00:25:00.003+02:00

Alkoholdebatten får mye oppmerksomhet i avisene for tiden. Sist ute var Trond Kjernli i Hamar SV og Ole Danbolt. Det er særlig interresant å lese Trond Kjernli sitt innlegg. Han belyser en del viktige områder, men de prinsipielle forskjellene blir også tydelige.

Jeg ønsker å stille spørsmålet: "Hvordan løser vi problemene med en liberal alkoholpolitikk?", mens Kjernli allerede har konludert med at restriksjoner er eneste løsning.

Det er ikke samfunnets oppgave å være en overformyndersk vaktbikkje ovenfor mennesker som behersker friheten sin og holder seg innenfor samfunnets lover og regler. Det er samfunnets oppgave å forsvare denne personens rett til å bruke sin frihet. Det gjør vi ved å gripe tak i dem misbruker den friheten de har fått, ikke ved å begrense alles frihet. Det er å blir mitt utgangspunkt.

Det er denne forståelsen av de uløselig knyttede båndene mellom frihet og orden som skiller Unge Høyre fra både liberalistene og sosialistene. Det er denne forståelsen som gjør at våre liberale løsninger på dette områder er bedre sosial politikk enn restriktive løsninger.

Det er mye bedre å møte utfordringene der de er, og gripe tak i problemet med dem det gjelder, heller enn å bare skyve det fra seg.

Her kan dere lese mitt siste svar

Skjenkepolitikk; en prinsippsak!

2008-06-27T00:04:00.013+02:00

Etter at Hamar kommune innførte skjenkestopp 01.30, og Elverum kommune nå i senere tid valgte ikke å gå inn for ytterligere restriksjoner har det pågått en debatt i HA mellom bl.a. meg og nestleder i Juvente; Adrian Farner Rogne.

Disse linkene oppsummerer debatten til nå:

Mitt opprinnelige innlegg

Svar fra nestleder i juvente

Mitt svarinnlegg i dagens HA

Dette er sikkert ikke det siste som blir sagt i denne saken, og jeg kommer til å fortsette å gjøre meg hørt.

Det finnes absolutt viktigere ting enn skjenkepolitikk, men dette er et aktuelt tema i lokalpolitikken akkurat nå, og det representerer viktige prinsipielle forskjeller.

Samfunnets oppgave må være å verne om enkeltmenneskets frihet, og gi restriksjoner til dem som misbruker den friheten de har blitt tildelt. Ikke å straffe alle for noens uansvarlighet og ansvarsløshet. Dette er selve kjernen i et fritt demokratisk samfunn, og disse prinsippene er jeg ikke villig til å rokke ved.

Riise spår mareritt for Sponheim

2008-06-26T19:27:00.004+02:00

I Aftenposten i dag kan vi lese at Sponheim spår mareritt for Høyre. Sponheim fortsetter å fronte sitt regjeringsalternativ som ikke eier den minste forankring i virkeligheten. Høyre, Venstre og KrF har ikke flertall og kommer aldri til å få flertall på Stortinget alene. FrP kommer heller ikke til å støtte en regjering de selv ikke er med i. Det skulle også bare mangle. Jeg er sterkt uenig med FrP på MANGE områder, men det er faktisk et demokratisk problem at Norges største/nest største parti ikke får innflytelse i regjering.

På flere meningsmålinger den siste tiden har Høyre og FrP rent flertall i Stortinget, selv om det er lite sannsynlig at vi får dette i valget, er det meget realistisk at Høyre og FrP vil kunne få flertall med enten KrF eller Venstre. Venstre har nå stilt seg helt utenfor, og Venstre er dermed ikke lenger en del av den borgerlige konstellasjonen. En stemme til Venstre er nå definitivt en stemme til AP! Venstre fremstår for tiden, dessverre, som et anonymt sutreparti uten andre ambisjoner enn å rakke ned på FrP, og så tvil om Høyres integritet.

Jeg tror det er Venstre som kommer til å merke dette i valget. Det skulle ikke forundre meg om Venstre ender opp under sperregrensa. Det er Sponheim som burde forberede seg på et mareritt.

Høyre bør nå sette seg ned sammen med FrP og KrF og forsøke å danne et grunnlag for en felles regjeringsplattform helt uten Venstre.

Det rødgrønne luftslott

2008-06-24T23:38:00.002+02:00

Jens Stoltenberg får sterk kritikk i dagens HA. Etter det fantastiske landsmøte i helgen følte jeg det var på tide å ta et oppgjør med statsministeren.

Stoltenberg har etterlyst en debatt om hva slags samfunn vi ønsker. Denne debatten får han her. For den tar jeg nemlig mer enn gjerne. Sosialdemokratene i Hamar har for alvor noe å svare for nå. Jeg forventer at de kommer på banen og tar debatten!

Les innlegget her

Unge Høyres landsmøte 2008 – tanker og refleksjoner!

2008-06-22T20:55:00.003+02:00

For en fantastisk helg! For Hedmark Unge Høyre var det en ære å få arrangere landsmøte. Vi har etter hvert bygget opp en solid organisasjon, og landsmøte på Hamar var en fantastisk måte for oss å markere den jobben vi har gjort.

Noe av det viktigste for meg dette landsmøte var å få vedtatt en skikkelig skatteresolusjon. Ikke fordi det har vært mangel på skattepolitikk i Unge Høyre før, men fordi politiske dokumenter på dette i altfor stor grad har vært preget av økonomiske formuleringer og innfalsvinkler. Skattepolitikken har etter min oppfatning aldri vært problemet til Høyre. Problemet har vært en manglende fokusering på det sosiale ved skattepolitikken. Lavere skatter og avgifter handler om å gi enkeltmenneske mer frihet. Det å la hvert enkelt individ beholde mer av sine egne opptjente penger handler om familieverdier og muligheten til å lykkes. Dette styrker vi ikke med politiske lover og reguleringer; et budskap Unge Høyre markerte tydelig i den nye resolusjonen ”Mindre skatt – mer fellesskap”!

For min del var den eneste store skuffelsen i helgen at vi ikke fikk debattert aktiv dødshjelp. Dette er et viktig verdispørsmål, uansett ståsted, og jeg hadde sett frem til denne debatten. Jeg klarer likevel ikke å føle noe annet enn glede, stolthet og enda sterkere inspirasjon til å jobbe videre etter et landsmøte med så mye bra politikk.

Litt trist var det riktignok å si farvel til Torbjørn Røe Isaksen som avsluttet sin tid som Unge Høyre leder i helgen. Torbjørn har betydd utrolig mye for Hedmark Unge Høyre. Han har vært en inspirasjonskilde og et politisk forbilde for oss alle, og skal ha mye av æren for at Hedmark Unge Høyre er der vi er i dag.

Det er riktignok ikke bare Torbjørn som har betydd mye for Hedmark Unge Høyre. Hele sentralstyret skal ha en stor takk. Derfor er det med stor glede at landsmøte kunne utrope Henrik Asheim til ny leder, og Eivind Saga og Stefan Heggelund til henholdsvis 1. og 2. nestleder. Vi i Hedmark har blitt gjestet av Stefan og Henrik ved mange anledninger de siste 2 årene, noe vi er veldig takknemlig for.

Unge Høyre har sagt farvel til en fantastisk leder, men samtidig ønsket en ny fantastisk leder velkommen. I god konservativ ånd lever Unge Høyre for fremtiden med inspirasjon fra fortiden. Med inspirasjon fra 4 år med Torbjørn, går Unge Høyre en ny fremtid i møte med Henrik. Unge Høyre tror alltid på en bedre morgendag med nye muligheter og nye kamper som skal vinnes.

Høyre må tilbake til regjeringskontorene i 2009 fordi Høyre er et varmt og inkluderende parti som setter de små fellesskapene i fokus, og ikke gjemmer seg bak tomme ord og politiske lover og reguleringer.

I Unge Høyre er man aldri bare en del av en flokk, men et unikt individ i et fellesskap som har plass til alle. Det er derfor jeg er så umåtelig glad i Unge Høyre, og det er derfor Norge trenger vår politikk!

Unge Høyre har forandret livet mitt.
Unge Høyres politikk kan forandre Norge
Konservative verdier og grunnprinsipper har, og vil alltid fortsette å forandre verden til det bedre.

Solhjell flirer av sin egen uvitenhet!

2008-06-15T22:39:00.003+02:00

I fredagens dagsavisen innrømmer Solhjell hvor lite oversikt han har over situasjonen i den norske skolen. I stedet for å glede seg over at sentrale norske skoleforskere gikk ut å roste skolepolitikken i Høyre-styrte Oslo, og slikt skapte et lite lysglimt i skole-Norges tragiske historie velger Solhjell å flire av Oslo-skolen og skryte av sin egen uvitenhet.

Solhjell sier selv at han ikke har noen anelse om skoleresultatene i Norges største by, og uttaler blant annet følgende:
– "Vi i departementet har ikke kunnet finne fram til disse resultatene, og vet ikke hvor de stammer fra."

I den grad det i det hele tatt noen gang var noen tvil, så fjerner i hvert fall disse uttalelsene den en gang for alle. Det er skandaløst og skremmende at de som har hovedansvaret for norske skoleelevers utdannelse også er de som vet aller minst om elevenes faglige og intellektuelle nivå.

Det gjør vondt å se på at den rødgrønne regjeringa med SV i spissen raserer kunnskapsprosjektet i den norske skolen. Vi trenger en ny regjering nå mer enn noen gang før. Norske skoleelevers fremtid avhenger av at SV aldri mer får sette sine ben innenfor kunnskapsdepartementet!

Æres den som æres bør!

2008-05-30T22:40:00.002+02:00

Jeg skal for en gangs skyld fatte meg i korthet. Jeg skal la være å bruke plass på å uttrykke min voldsomme irritasjon over Trond Giskes maktmisbruk som kulturminister, der han i økende grad forsøker å ta kontroll over og byråkratisere det frivillige kulturlivet, hvilket jeg kunne ha skrevet mange sider om.

Dette handler for en gangs skyld om en gladsak. Flyttingen av Nasjonalmuseet til Vestbanen kommer til å bli et løft for Oslo, og skape et flott kultursenter rundt operaen og Bjørvika. Trond Giske forsøker å fremstå som raus når han sier at Erling Lae må DELE på æren for at Nasjonalmuseet havner på Vestbanen.

Hvorfor kan ikke Trond Giske bare være ærlig og fortelle historien bak avtalen slik som den er, og si at denne ideen kom fra nettopp Erling Lae, og at han fikk løsningen servert på et fat fra Oslo kommune.

Trond Giske hadde tjent mer på å vise til at man her har fått til en god løsning med bred politisk enighet, som Oslo kommer til å være tjent med, i stede for å forsøke å ta æren for noe han ikke fortjener.

Æres den som æres bør!

Forvirrede kommunister raser mot Indiana Jones!

2008-05-26T19:58:00.003+02:00

Kommunistpartiet i Russland er i furore. Etter mange år med svekket innflytelse er de tydeligvis blitt desperate, og de retter nå skytset mot Indiana Jones.

- ”Det som irriterer meg er hvordan vi slo Hitler sammen med USA, og hvordan vi støttet dem etter at Bin Laden traff dem, men at de likevel skremmer barna med kommunister. Disse menneskene eier ikke skam"

Dette sier Viktor Perov, medlem av kommunistpartiet i St. Petersburg.

Personlig synes jeg det er all grunn til å være redd for et blodig regime som myrdet og utsultet sin egen befolkning, og krevde livene til over 100 millioner mennesker, men det er dog en annen sak. Jeg vil likevel bare poengtere at historiebøkene kanskje ikke er Perovs beste middel for å tale kommunistenes sak, med mindre han da viser til Putins nye ”historie”bøker, og da kan vi jo for alvor ta debatten om hvem som bedriver historieforfalskning.

Lederen for kommunistpartiet i St. Petersburg, Sergei Malinkovich, bruker sin engstelse for den yngre generasjon som argument:

- ”Kinogjengerne er tenåringer som ikke aner hva som skjedde i 1957. De vil gå på kino og tro at vi den gangen gjorde livet vanskelig for amerikanerne, og at vi nesten startet en atomkrig, sier han til Reuters.”

Det er ikke rart at Malinkovich er bekymret. Fri presse og filmer som er til for underholdning og kun underholdning er nok uforståelig for den stakkars kommunistlederen. De er jo ikke vant til annet enn at all informasjon i media (og det offentlige rom for øvrig), kun tjener til åpen eller skjult propaganda til inntekt for Kreml.

Andrei Gindos gjør det hele enda mer parodisk, og understreker kommunistenes manglende evne til å skille realitet og fiksjon. Han vil faktisk kreve strakstiltak for å straffe SKUESPILLERNE. Ikke produsenten, ikke regissøren, ikke manusforfatterne, men skuespillerne. De som spiller en rolle, og leser opp replikker andre har skrevet. I tilfelle burde jo Anthony Hopkins legges inn på lukket anstalt med streng bevoktning for sin rolle som drapsmaskinen Hannibal Lecter. Det er jo hårreisende at vi kan ha en slik kannibalistisk morder gående rundt på åpen gate, og hva i all verden skal vi gjøre med Ralph Fiennes aka Voldemort?

At sentrale russiske politikere bruker tid og krefter på en slik sak sier ganske mye om hvor langt man er kommet i Russland med tanke på demokratiutvikling og ytringsfrihet, men den kan ironisk nok også tolkes som et positivt tegn. For kommunistenes innflytelse i Russland må jo virkelig være ytterligere på vei ned, når de ikke har bedre ting å finne på enn å debattere eventyrfigurer i Hollywood. Med en slik virkelighetsoppfatning er jeg forøvrig meget spent på kommunistenes reaksjoner på den nye amerikanske actionfilmen om superhelten med den hyperteknologiske våpendrakten som gir superkrefter, nemlig ”Iron Man”.

Privatiser NRK – tiden er kommet!

2008-05-21T17:07:00.003+02:00

NRK har hatt en viktig oppgave i å bevare norsk produksjonskompetanse og kringkastingskultur, samt å ivareta et kulturmangfold i tv-industrien, og sørge for at også minoritetene i Norge har et tv-tilbud.

Hensikten med NRK har vært å opprettholde et ikke-kommersielt tv-tilbud som ikke blir ivaretatt gjennom de reklamefinansierte kanalene fordi slike programmer ikke er konkurransedyktige nok. Dette er fortsatt et viktig prinsipp.

NRK har imidlertid en betydelig kommersiell virksomhet i dag, med bl.a. flere tv-kanaler, nett-tv og internett-sider, som de for øvrig reklamerer tungt for på tv-kanalene sine, og NRK skaffer seg slik millioner av sponsorinntekter. Forskjellen på NRK og de andre kanalene, er at vi må betale for det, enten vi vil eller ei.

NRK-sjef Hans-Tore Bjerkaas er imidlertid ikke fornøyd. I dagens Dagbladet kan vi lese at han nå vil kreve enda mer lisenspenger. Bjerkaas mener at lønnsoppgjøret ble for dyrt for NRK, og løsningen hans er selvfølgelig å sende regningen hjem til deg og meg, slik statlig drevne bedrifter og foretak alltid har gjort. Det er på tide at dette tar slutt. Lønnsoppgjøret skal tas rundt forhandlingsbordet. Det er ikke bare å sende regningen til folket hvis man ikke er fornøyd.

Tiden er kommet for å privatisere NRK. Nødvendige kulturelle, ikke-kommersielle TV-programmer må fortsatt sikres med statlige midler, men dette kan gjøres over statsbudsjettet, og ikke ved å sende en regning i folks postkasser. Resten av driften kan NRK finansiere gjennom reklame, og sponsorinntekter akkurat som alle andre.

Det er på tide å ende rikskringkastingsdynastiet!

Feilslått bistandspolitikk, dårlige forslag og tiltaksløse politikere!

2008-05-20T23:24:00.001+02:00

Bistandspolitikken har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Andrew Mwenda kritiserte bistandspolitikken da han var på norgesbesøk i forbindelse med FrP’s landsmøte, og bl.a. holdt et seminar på Café Christiania arrangert av Civita. Her sa han at:

"Ingen land har noen gang har blitt rike på å motta bistand. Bistand bidrar ikke til varig utvikling. Bistand er problemet og ikke løsningen”

Videre påpekte han at bistanden har gjort afrikanske land til velferdsklienter og at Afrika har blitt passive mottagere av stønad, med forventninger om at Europa skal løse problemene.

Dette har han selvfølgelig helt rett i, og hovedbudskapet var naturligvis: handel. Det eneste som vil skape noe håp for Afrika er om de slippes inn på verdensmarkedet.

Dette påpekte også Bob Geldof i forrige uke, da han refset Norge for det han mener er en hyklersk og dobbeltmoralistisk holdning fra Norges side der vi skryter av millionene vi bidrar med til bistand (som, interessant nok, bare er som å pisse i havet sammenlignet med hva USA under Bush har bidratt med) og samtidig bygger skyhøye tollmurer.

Jeg er selvfølgelig helt enig med FrP i at dagens bistandspolitikk er helt feilslått, men dette betyr ikke at Norge skal bidra med mindre penger til å hjelpe land ut av fattigdom. Det jeg savner fra FrP er en vilje til faktisk å gjøre noe med problemet, og ikke bare kritisere dagens politikk. Jeg synes nemlig at vi skal bruke MYE mer penger, problemet er HVORDAN disse pengene brukes. I stede for dagens proteksjonistiske og feige politikk som bare holder Afrika nede i en slags ”akseptabel fattigdom” må vi tørre å åpne grensene våre, investere i Afrika og skape et marked!

Jeg har stor respekt for Bob Geldof, men også Geldof bommer når han ikke vil stille krav til korrupte regimer. Det blir helt feil å kritisere Norge for å stille krav til korrupte regimer, for problemet er jo nettopp at Norge IKKE stiller krav. Det hjelper ikke de fattige stort hvis investeringene Norge gjør går til å kjøpe jetfly til diktatorer, og gir dem enda mer ressurser til å undertrykke sin egen befolkning, samme hvor mye vi åpner grensene våre. Dette blir veldig naivt.

Aller verst er den rødgrønne regjeringa med Erik Solheim og Jonas Gahr Støre i spissen, der de anerkjenner at mange ting ikke er som de skal, men ikke evner å komme med andre tiltak enn å fortsette på akkurat samme måte som før. Erik Solheim markerte dette i et intervju i siste utgave av morgenbladet, der han ikke gjorde annet enn å understreke sin egen naivisme og manglende vilje til å ta tak i et av verdens største problemer.

For å oppsummere på en litt spissformulert og satirisk måte:

- Bob Geldof vil slippe de afrikanske landene inn på markedet, men ikke stille noen krav til korrupte regimer. Bob Geldof vil altså bruke markedet til å øke rikdommen til korrupte ledere, fremfor å stille krav om at pengene kommer til folket.

- Solheim vil verken slippe landene inn på markedet eller stille krav til korrupte regimer. Solheim vil heller bruke skattebetalernes penger på å betale for korrupte lederes jetfly.

- Jonas Gahr Støre er selvfølgelig litt mer skeptisk og kvalmende reflektert i sine uttalelser som vanlig, samtidig som han er utenriksminister i en regjering som ikke gjør noenting. Problemet er altså ikke utenriksministerens vurderingsevne. Problemet er hans manglende evne til å få gjort noenting.

Dermed har vi altså en som er naiv, en som både er naiv og økonomisk uansvarlig, og til slutt har vi en som egentlig er ganske smart, men tiltaksløs.

Hva med å slippe de afrikanske landene inn på markedet, bruke enda flere ressurser på løse fattigdomskrisa og samtidig stille krav til korrupte regimer? Nei, det var det ingen som hadde tenkt på (unntatt Høyre da naturligvis!).

Betraktninger rundt aktiv dødshjelp

2008-05-14T20:22:00.003+02:00

Jeg er i utgangspunktet svært skeptisk til aktiv dødshjelp, men jeg er glad for at debatten kommer. Aktiv dødshjelp er et viktig verdispørsmål som uansett er svært innviklet fordi det er vanskelig å skape et system som skal omfatte så utrolig mange ulike individuelle forhold og problemstillinger.

Jeg vil bare komme med noen av mine betraktninger, og uansett om man er for eller imot, så synes jeg alle bør ta stilling til dette:

Sterke lidelser er det mest velbrukte argumentet for aktiv dødshjelp. At mennesker som lever under voldsom smerte skal få lov til å ende livet sitt på en verdig måte. Dette er imidlertid langt fra uproblematisk:

1) Hvor rasjonelt tenker man når man lever under konstant smerte? Det er lett å gi opp alt håp, og bare ville dø når lidelsene blir store, men om smertene oppholder delvis eller helt vil personen muligens tenke helt annerledes…

2) Hva slags lidelser skal være relevant for å kunne be om aktiv dødshjelp. Psykiske lidelser kan være like smertende som fysiske. Psykiske lidelser kan også være like uhelbredelig som fysiske. Skal man da tillate aktiv dødshjelp på bakgrunn av også psykiske lidelser?

3) Sterke følelsesmessige utbrudd av ulike personlige årsaker (f.eks. samlivsbrudd, død i familien, mobbing, osv…) kan også utløse voldsomme indre smerter. Depresjon kan være svært alvorlig. Mange har tatt livet på grunn av depresjoner. Ville vi akseptert aktiv dødshjelp i disse tilfellene som en mer human måte å ende livet på?

De fleste tilhengerne av aktiv dødshjelp vil da svare at det selvfølgelig må være et kriterie at personen er i ferd med å dø. Her skal det gjøres en grundig vurdering av opptil flere leger før aktiv dødshjelp er aktuelt!

Problemet med dette er at ingen lege noensinne vil kunne gi en slik diagnose med 100% sikkerhet. Det er mange eksempler på at leger har gitt opp alt håp, men at pasienten likevel har kommet seg gjennom sykdommen mot alle odds. (Dette er ikke snakk om mirakler. Leger er også mennesker og kan gi feil vurdering og diagnose.) I disse tilfellene kan vi jo være meget glad for at aktiv dødshjelp aldri var et tema.

Så spørsmålet må jo da være: Aksepterer vi sjansen for at vi ender livet til en person som kunne vært reddet?

For å sette det litt på spissen kan jeg sammenligne det med dødsstraff. Jeg er imot dødsstraff av 1 grunn, og kun 1 grunn: nemlig den at det ALLTID vil være en mulighet for at man tar livet til en uskyldig. Og selv om det kun var snakk om ett slikt tilfelle, så ville det likevel vært helt utilgivelig, når denne situasjonen kunne vært unngått.

Muligheten for at man lar en person ta aktiv dødshjelp på bakgrunn av feilaktige opplysninger vil også alltid være til stede!

Kjør debatt, og tenk nøye igjennom før du bestemmer deg!

Landsmøtetale (full utgave for spesielt interreserte)

2008-05-14T12:31:00.002+02:00

Dere som var på landsmøte vet at jeg fikk litt dårlig tid. Innlegget var ikke godt nok timet på forhånd, og selv om jeg greide å snike til meg litt ekstratid kunne jeg nok snakket en god stund til.

Til spesielt interesserte legger jeg ut hele utkastet mitt til talen:

Kjære landsmøte, delegater

For å sitere Margaret Thatcher; Marxister står opp tidlig for å videreføre sin sak, vi må derfor stå opp enda tidligere for å sikre vår frihet.

Kjære konservative: God morgen!

Denne kampen er nå viktigere enn noen gang før.

Vi trenger et Høyre med en sterk ryggrad og klar røst som markerer seg som den rake motsetningen til den rødgrønne regjeringen. De rødgrønne sosialistene representerer alt jeg HATER med politikere. De representerer politikk for politikkens skyld, eierskap for eierskapets skyld og lover og regulering uten annen hensikt enn å få tilfredsstilt sin egen kontrollgalskap og maktkåthet. Sosialistene har ingen grenser for politikk.

Valget i 2009 står mellom å gi mer makt til en regjering, så de fritt kan innlemme stadig flere i sosialistbyråkratiets evige fråtsende kjeft, eller en borgerlig koalisjon med Høyre i spissen som setter noen klare retningslinjer for hva politikere skal blande seg inn i.

Kjære landsmøte. Jeg står her i dag fordi jeg som konservativ har en urokkelig tro på at noen grunnleggende prinsipper i et fritt demokratisk samfunn SKAL VÆRE absolutte.

Ytringsfriheten er et slikt prinsipp vi ikke har råd til å legge begrensninger på. Demokratiet kan ikke eksistere uten ytringsfrihet. Blasfemi og rasismeparagrafen har lenge vært sovende paragrafer, men de har våknet mer de siste årene, først og fremst som et resultat av karikaturstriden. Disse paragrafene stiller spørsmål ved folks rett til å ytre sine meninger. De stiller spørsmål ved norsk pressefrihet, og skaper usikkerhet rundt et av de viktigste og mest grunnleggende prinsippene i et fritt demokratisk samfunn. Det er dermed på tide at vi tar et oppgjør med dem en gang for alle.

I et fritt samfunn har staten et unektelig ansvar for å beskytte rettighetene til det enkelte mennesket. Ingen mennesker er noe mindre vært enn andre, og vi skal alle nyte godt av samfunnets beskyttelse mot enkeltindivider. Personforfølgelse, oppfordring til vold og voldelige handlinger er ikke tillatt og skal ikke være tillatt enten man er hvit eller svart, nordmann eller utlending, kristen eller muslim, kvinne eller mann, osv…

Men et fritt samfunn er et samfunn der det også skal være trygt å være upopulær. Meningsfrihet må innebære andres rett til å mene det motsatte av hva du selv mener. Det er her utfordringen ligger, for ytringsfriheten er ikke alltid lett å forsvare. Det viktigste og vanskeligste med ytringsfriheten er at vi også må forsvare holdninger vi er uenige i, holdninger som kanskje til og med er umoralske, motbydelige, forkastelige og rasistiske.

Å forby krenkende uttalelser, blir det samme som forby meninger. For hvem kan bestemme hvilke uttalelser som er krenkende nok til å tre over denne grensen? Det er selvfølgelig i alles interesse å jobbe for at folk kommer med minst mulig krenkende uttalelser, men når vi tillater vår egne meninger – som kan støte andre – er vi også nødt til å tillate andres.

Blasfemi og rasismeparagrafen er håpløst dobbeltmoralistisk. Ifølge blasfemi og rasismeparagrafen er det altså tillatt å håne humanetikere men forbudt å krenke muslimer. Det er forbudt å spotte Gud, men det er tillatt å spotte ateister.

Å blande religion og politikk på den måten er prinsipielt stikk i strid med Høyres politikk. Personlig tro har ingenting å gjøre i det norske lovverket.

Muslimer må gjerne følge islamsk lov ved ikke å trykke karikaturtegningene, men den norske presse, og det norske samfunnet forøvrig er ikke på noen måte bundet av disse reglene. At folk velger å la være av respekt for islam er selvfølgelig greit. Men de som velger å trykke dem, har også sin fulle rett til dette, samme hva vi mener om det er respektløst eller ikke.

Muslimer i den vestlige verden er vanlige fredelige mennesker akkurat som alle oss andre. De voldsomme reaksjonene kommer fra menneskemasser i diktaturregimer som lever under konstant undertrykkelse, og aldri har opplevd ytringsfriheten. De vet knapt hva ytringsfrihet er. De lever i et samfunn der det kun er ekstreme islamistiske overhoder som får lov til å ytre sine meninger. At disse reagerer med avsky på den vestlige verdens frie prinsipper er ikke noe annet enn en indikasjon på at samfunnet vårt fungerer.

Disse ekstreme islamistene er de samme som mener steining er en akseptert straffemetode, og at homofili er forbudt og bør straffes med døden. Det er allerede islamistiske grupperinger i Europa, også i Norge, som vil innføre slike lover.

Jeg er ikke villig til å gi etter for grupper som innbiller seg at de kan bruke vold for å tvinge igjennom sine meninger. Jeg nekter å la vår frykt for ekstremistgruppers voldelige handlinger rokke ved våre viktige demokratiske prinsipper på noen måte.

Som ungdomspolitiker får man av voksne kritikere ofte høre at noen prinsipper ikke er så enkle når man møter den politiske realiteten. Prinsippfaste holdninger blir ofte avvist med en påskrift om ungdommelig friskhet uten realitet.

Hayek var 49 år da han sa at: ”Vi kan enten ha en fri regjering, eller et fritt folk. Personlig frihet forutsetter at all autoritet holdes tilbake av prinsipielle oppfatninger godkjent av folket.”

Abraham Lincoln var 50 år da han sa at:” Dem som nekter andre frihet fortjener den heller ikke for seg selv.”

”Staten er ikke løsningen på problemet. Staten ER problemet” sa Ronald Reagan i en alder av 69 år, og han var 77 år da han sa at: ”Mennesket er ikke fritt uten at staten er begrenset. Når staten ekspanderer kapitulerer friheten”.

Klarest var kanskje George Washington som at: ”Hvis ytringsfriheten tas vekk, så vil vi dumme og stille kunne bli ledet, som en sau på vei til slakteren.”

For dere som er glad i tall kan jeg nevne at gjennomsnittsalderen på disse sitatene er 59 år. Så når jeg står her og siterer våre konservative helter så er ikke det et innslag av ungdomspolitisk friskhet. Dette er alle godt voksne politikere som kjente den brutale politiske virkeligheten i ytterste konsekvens.

I Høyre har vi av og til en tendens til å tro at et avsnitt er bedre enn et ord, og at to avsnitt gjerne er bedre enn ett. Våre gamle helter skjønte at det ikke er hvor mye man sier, men man hva man sier som teller. De visste at en enkel setning kan ha større verdi en et hefte eller en bok. De skjønte at grunnleggende prinsipper i et fritt demokratisk samfunn må være absolutte og forsvares hver dag.

Det er derfor ordene deres den dag i dag er like levende, og gir gjenklang i historien

Kjære konservative: Hva vi gjør i dag, gir gjenlyd i evigheten.

Livskvalitet – mer enn mat og tak over hodet!

2008-04-22T16:20:00.003+02:00

(Innlegget sto i HA 17. april under tittelen "FrP med dårlig innsikt", og med noen forkortelser og endringer. Versjonen som sto i HA kan leses her:

http://h-a.no/artikkel.asp?Artid=394374

Under er originalinnlegget uten forkortelser, slik det ble sendt inn).

Dårlig innsikt

Lørdag 12. april er Siv Jensen ute med et innlegg på e24.no med skarp kritikk av bevilgningene til den nye operaen i Bjørvika. Dette er bare nok et innlegg som føyer seg inn i rekken av kulturfiendtlige uttalelser fra FrP. Siv Jensen kaller opera kultur for de få. Dette er helt feil. Opera er helt klart en musikkstil for spesielt interesserte, det er det ingen som kan legge skjul på, men denne interessen har en bred forankring blant alle mulige grupperinger i samfunnet.

Ulf Erik Knudsen, FrP’s medlem i Familie og kulturkomiteen har tidligere uttalt følgende:

”Opera er ikke et veldig populært kulturuttrykk i Norge, den er en liten gruppe i Oslo, spesielt knyttet kanskje til vestkanten som er veldig opptatt av opera. Resten av Norge er faktisk opptatt av helt andre kulturuttrykk. Opera er noe for det smale hovedstatsfolket”

Selv har jeg vokst opp på Ilseng, jeg fikk jeg min første CD, Pavarotti II, av faren min da jeg var 5 år, og har siden da hatt stor glede av opera. Jeg kjenner meg dermed definitivt ikke igjen i Ulf Erik Knudsens uttalelser. Siv Jensen har åpenbart like lite innsikt som sin kollega på stortinget når hun legger opp til at operatilhengere skal betale fullpris for operabillettene sine selv. Hun må enten innbille seg at det bare er rikfolk som hører på opera, eller at opera kun skal være tilgjengelig for overklassen. Heldigvis er det ikke slik.

Selv gleder jeg meg til å gå i den nye operaen, noe jeg kunne sett langt etter hvis Siv Jensen fikk bestemme. For hvis Siv innbiller seg at en 19-år gammel student, med to foreldre i den offentlig skolen, har råd til å betale opptil 2235 kr. for en operabillett, så tror jeg hun må ta en ny kikk på satsene for studielån og stipend. Siv Jensen har nemlig åpenbart lagt til et par nuller for mye i dette regnskapet.

Kulturfiendtlighet

Det er ikke bare opera som ville lidd under FrPs fiendtlige kulturpolitikk. Når du går på Nationaltheateret, Det Norske Teater, osv… har staten også subsidiert en betydelig andel av billetten din. Med Siv Jensens politikk ville teaterbillettene på alle de store teaterscenene kommet på godt over tusenlappen. Kun det aller mest kommersielle ville overlevd.

Siv Jensen har rett i en ting. Det er helt riktig barn og foreldre rundt om i landet hvert år utfører flere tusen dugnadstimer for å skaffe sårt tiltrengte midler til sine idrettslag eller bygdeteater, og at disse aldri ville kunnet eksistere uten deres innsats. Det hun ”glemmer” å si er at disse heller ikke ville hatt råd til å eksistere hvis de ikke fikk kommunal støtte for sitt arbeid. Å bruke den fantastiske dugnadsinnsatsen til disse menneskene som et argument mot støtte til den profesjonelle underholdningen blir jo også helt absurd. Det er omtrent like dumt som om noen skulle bruke det frivillige dugnadsarbeidet folk legger ned i politiske ungdomsorganisasjoner som et argument mot å gi stortingspolitikere lønn.

Mangfoldig kulturtilbud

Jeg er stor tilhenger av et fritt marked. Jeg mener at man til enhver tid bør bestrebe seg etter å holde skatter og avgifter på et så lavt nivå som mulig. Jeg er for så lite politisk styring det er mulig å gjennomføre, og har det som et grunnleggende prinsipp å overføre mest mulig frihet til enkeltmenneske. I motsetning til Siv Jensen så ser jeg imidlertid også den unike verdien i å ivareta kulturelle tradisjoner og opprettholde et mangfoldig kulturtilbud. Også kulturen er avhengig av konkurranse. Vi skal absolutt bruke markedet, også innenfor kulturpolitikken for å skape innovasjon og drive frem nye kreative løsninger, men Norge er et lite land, og den kommersielle interessen her er ikke stor nok til at kulturtilbudet kan overlates helt og holdent til markedet.

Vi kan ikke sammenligne oss med f.eks. London der bare selve byen har nesten dobbelt så mange innbyggere som det er i hele Norge. Det går heller ikke an å bruke samme markedstankegang på kultur som man gjør med andre varer. Du kan ikke sette et kvalitetsstempel på kultur på samme måte som man gjør med meieriproduktene i kjøleskapet, eller baksten i brøddisken. Hva som er god eller dårlig kultur vil variere fra person til person ut i fra dens smak og interesser. Hvis vi vil ha et mangfold av kulturtilbud med høy kvalitet i Norge, som alle skal ha råd til, så er staten nødt til å spytte inn penger.

Kultur gir livskvalitet

Det virker for meg som om FrP tror at livskvaliteten til folk er ivaretatt så lenge de har mat på bordet, tak over hodet og får pleie når de er syke. Dette er selvfølgelig helt grunnleggende og essensielle verdier i rikt land som Norge. Men hva skal vi med alt dette hvis folk ikke har noe å glede seg over? Vi trenger teatergrupper, korps, idrettslag, musikkskoler, kunstskoler, osv… som gir barn og ungdom trygge og verdifulle fritidstilbud. Vi trenger også de store kulturscenene som leverer et mangfold av teater, dans, musikk og annen underholdning på et høyt nivå, som gir folk nødvendig avveksling og fornøyelse i hverdagen. Kultur gir også mennesker en nødvendig tilhørighet og forankring, og holder lokalsamfunn levende. Våre kulturelle verdier former vår nasjonale identitet og holder hele samfunnet vårt sammen.

Å si at vi bare kunne brukt bevilgningene til operaen på flere sykehjemsplasser er ikke noe annet enn nok et useriøst og populistisk utspill fra FrP. I stede for å hele tiden sette kultur opp mot helse, skulle jeg ønske at Siv Jensen heller ville sett mulighetene ved å kombinere disse to. Er det noe helse-Norge kunne trengt så er det nettopp mer kultur for å gi syke, eldre og vanskeligstilte mer variasjon og flere lyspunkt i en hverdag preget av mye rutiner.

Kultur for alle

Høyre vil ha kultur for alle. Høyre vil at alle skal ha muligheten til å nyte de ulike kulturtilbudene vi har i Norge. Det er helt på sin plass at et rikt land som Norge med sterke kulturtradisjoner har et ordentlig operahus, og når vi bruker så mange milliarder på å bygge det, er det også vår plikt å sørge for at alle har råd til å gå i operaen. Det er Siv Jensens kulturpolitikk som skaper kultur for de få!

Det som likevel er både gledelig og pussig er at kulturbudsjettene øker i mange FrP styrte kommuner, tilsynelatende stikk i strid med FrP’s sentrale politikk, et råd til Siv Jensen er dermed at hun lytter litt mer til flere av sine lokalpolitikere som åpenbart har skjønt noe FrP sentralt ikke har fattet.

De rødgrønne – en skam for velferdssamfunnet!

2008-04-10T22:56:00.003+02:00

(På trykk side 30 i dagens debatt sider i HA, fredag 11. april)

Som ungdomspolitiker skal jeg nå tillate meg å fyre løs en kruttsalve, en særs berettiget kruttsalve. For det er få ting som gjør meg mer forbannet enn den rødgrønne sosialistregjeringens maktkåthet.

Gjennomsnittmenneske

At Arbeiderpartiet og sosialistene har greid å få monopol på fellesskapsbegrepet er meg ubegripelig. For Jens Stoltenberg har ikke den fjerneste anelse om hva et fellesskap faktisk er. Jens Stoltenberg har ikke skjønt at ethvert fellesskap er bygget opp av enkeltindivider – fritt tenkende vesener med ulike talenter og behov.

Den rødgrønne sosialistregjeringa er bare til for et gjennomsnittsmenneske som ikke eksisterer. De ønsker ikke like muligheter for alle. De ønsker simpelthen bare likhet. I Norge i dag løftes ikke folk frem på grunn av regjeringen, de løftes frem på tross av regjeringen. Det er nemlig først når vi har akseptert at folk er forskjellige at vi kan begynne å snakke om fellesskapsløsninger. Gode fellesskapsløsninger blir til ved at ulike individer med ulike ferdigheter kommer sammen og utnytter hverandres evner og kreativitet. Sosialistenes gjennomsnittsløsninger derimot gavner ingen.

Mennesket er skapt til å utfolde seg fritt. Mennesket er et sosialt vesen. Vi er skapt til å leve sammen, men vi er alle forskjellige fordi samfunnets bærekraftige utvikling er avhengig av at enkeltindivider bruker sine skapende evner til å tenke kreativt og fremme innovasjon i et fritt demokratisk samfunn.

Kontrollgalskap

Det som virkelig utløste denne formen for sivilisert raseri hos meg var hovedsaken på Aftenpostens forside, torsdag 3. april. Der kunne vi lese hvordan Regjeringen nekter barnevernet å kjøpe private plasser selv om enda flere nå enn før står på vent. Saken kom på ingen måte som en overraskelse, men det som gjør meg forbanna er at uskyldige barn blir ofre for Regjeringens meningsløse krig mot alt som kalles privat. I stede for at barna vokser opp i trygge, gode omgivelser som gir dem den stabiliteten de trenger, flyttes de fortvilt rundt fra hjem til hjem fordi de ikke er innenfor et system der Jens Stoltenbergs sosialistbyråkrati kan forfølge dem med sine detaljerte reguleringer.

Det er ikke bare barnevernsbarn som lider under den rødgrønne sosialistregjeringens kontrollgalskap. Hele den sosialistiske politiske plattformen er gjennomsyret av dette vannviddet. Barn og ungdom nektes å gå på den skolen de vil fordi sosialistene mener de vet bedre, og eldre får ikke engang lov til å bestemme hvilket eldrehjem de skal tilbringe alderdomstilværelsen sin i fordi Jens Stoltenberg og hans ministere anser seg selv som egnet til å detaljstyre 4,7 millioner menneskers hverdag.

Muligheter for alle

De letteste ofrene for regjeringens maktmisbruk er de svakeste i samfunnet; De som ikke har ressurser til å stå imot Stoltenbergs gjennomsnittsløsninger, og blir nødt til å bukke under for Stoltenbergs sosialistvelde.

Det virker som det er viktigere for den rødgrønne sosialistregjeringa at folk holdes nede i elendigheten så lenge den er offentlig, heller enn at noen kan få det bedre med private løsninger.

Høyre tror ikke at noen er et gjennomsnittsmenneske. Vi tror ikke at det finnes noe fasitsvar på en idealverden. Vi tror at samfunnet endrer seg i takt med enkeltmennesket, og at å holde enkeltmenneske tilbake derfor er det samme som å holde samfunnet tilbake. Det er fullstendig likegyldig om et tilbud er privat eller offentlig. Det viktigste er at alle får muligheten til å velge den løsningen som er best for seg selv og sine nærmeste.

Høyre tror på at en fri verden, med et mangfold av ulike tilbud, skal gi enkeltindivider muligheten til utfolde seg fritt og utnytte de unike evnene ethvert menneske er født med.

Årsmøte i Hedmark Høyre 2008

2008-03-29T22:32:00.001+01:00

En oppsummering, og personlige refleksjoner rundt den politiske debatten på helgens årsmøte og veien videre:

Årsmøtet i Hedmark og Oppland Høyre ble avholdt på Hafjell Quality Hotell i Lillehammer i helgen. Dette var en flott helg, med klart fokus på det politiske, slik et årsmøte skal og bør være.

Jeg ankom dessverre sent på fredagen, men rakk å komme tidsnok til nok et glimrende retorisk og prinsipielt foredrag fra Unge Høyres leder, Torbjørn Røe Isaksen. Høyre har veldig mye å lære av Torbjørn og hans konsekvente og presise måte å vise hvordan vi må ta konservative grunnprinsipper i bruk for å forandre politikken i takt med de behovene vi har i en verden i forandring. Som konservative politikere er det helt essensielt at ”forandre for å bevare” ikke bare er et fint utsagn, men et forankringspunkt vi bør ha i bakhodet og legge til grunn for all vår politikk.

For Hedmarks del dreide den politiske debatten seg rundt prinsipprogrammet som skal vedtas på Høyres landsmøte i april. Prinsipper og ideologi er definitivt det som står mitt hjerte nærmest i politikken. Vi trenger politikere med en visjon; politikere som er villige til å stå rakrygget og forsvare grunnleggende prinsipper i et fritt demokratisk samfunn basert på konservatismens ideologi.

Det var svært viktig for meg at prinsipprogrammet måtte bli nettopp mer prinsippfast.

Min argumentasjon:

Høyre er, og skal alltid være et ansvarlig parti. Det skal alltid foreligge gode og reflekterte argumenter for politikken vår. De som ønsker det skal alltid få vel begrunnede resonnementer for våre meninger, men et prinsipprogram er ikke arenaen for disse lange resonnementene. Da når vi ikke frem til noen, og vi drukner simpelthen i vår egen argumentasjon.

Vi må være 120% sikre på våre egne prinsipper, hvis ikke kan vi i hvert fall være helt sikre på at ingen andre vil være det.

Gjennom behandlingen av prinsipprogrammet har vi en ypperlig mulighet til å si klart ifra at vi ønsker et klarere og tydeligere Høyre fremover mot valget i 2009.

Høyre må tørre å si:

- Nei til all form for kvotering punktum! og ikke nei til kvotering, men…

- Nei til et overvåkningssamfunn punktum! og ikke nei til et overvåkningssamfunn, men…

- Ja til ytringsfrihet under alle omstendigheter! og ikke ja til ytringsfrihet, men…

Hedmark Høyre viste sterk politisk vilje, og tok mange steg i riktig retning frem mot landsmøte. Men det er fortsatt en vei å gå før vi har det prinsipp-programmet som Høyre har.

Jeg avslutter med et lite dikt:

Reglene er mange

Prinsippene er få

Regler vil endres

Prinsipper vil bestå

Skattemyndigheter på ville veier!

2008-03-29T18:53:00.001+01:00

(Publisert i dagens Ordet er Fritt sider i HA)

Kultur har flere betydninger, og definisjonene er mange. Diskusjonen rundt The Gathering har vært stor, og jeg har fulgt debatten med stor interesse.

Saken har skapt vrede blant mange, hvilket er meget forståelig. Mye av debatten på diverse internett forum har vært preget av en slags ”finkultur vs. datanerd”, eller ”voksenkultur vs. ungdomskultur” – debatt, og denne vil jeg litt bort i fra.

Jeg skriver dette innlegget på en snart 4 år gammel laptop, jeg redigerer fortsatt bilder i paint fordi jeg ikke har lært meg å bruke photoshop, jeg har stor glede av opera, og nyter gjerne et glass vin om kvelden. Jeg er med andre ord ikke det prototypiske eksempelet på en datanerd. Jeg er imidlertid ikke i tvil om at The Gathering helt åpenbart er kultur.

Det burde være helt unødvendig å sette The Gathering opp mot operaen eller dansegallaer for å argumentere for dets rettmessige og åpenbare status som kulturarrangement.

Hvert år samles 5000 engasjerte ungdommer i Vikingskipet og utveksler ideer. En så stor gruppe mennesker med felles interesser samlet på et sted, er ganske unikt. I en verden der IT-kunnskap blir stadig viktigere er det helt absurd at skattemyndighetene ikke ser verdien av et slikt arrangement. The Gathering er et kroneksempel på frivillighet, sosialisering og kreativitet, der det foregår mye spennende nytenkning hvert år. Det er disse ungdommene som er våre fremtidige IT-eksperter, og det er viktig at disse har en arena der de kan få utfolde seg. Det ville være latterlig å legge bånd på et slikt omfattende frivillig foretak.

Indre politisk strid!

2008-03-27T00:39:00.005+01:00

Jeg har over lengre tid slitt med å finne min politiske tilhørighet i amerikansk politikk. Jeg har konferert med flere for å komme frem til en konklusjon, og en endelig løsning på denne indre spliden som forårsaker svært mye forvirrende tankevirksomhet om dagen hos undertegnede.

Jeg har lite til felles med den verdikonservative delen av det republikanske partiet. Jeg er for homofiles rett til å gifte seg, jeg er for abort, synes noen våpenrestriksjoner er nødvendig, har ikke noen særlig religiøs forankring og definerer meg selv religiøst sett som agnostiker (selv om jeg har stor respekt for troende). Dette er nok allerede smertelig liberalt for en del republikanere.

Når det gjelder demokratene så krasjer jeg politisk her på mange plan. Etter snart to perioder med Bush, var jeg ganske kritisk til Republikanerne en stund, og jeg skal innrømme at jeg en periode, som følge av dette, lot meg fenge av Demokratenes enkle retorikk. Men når alt kommer til alt så skal det vesentlig mer til enn ordet ”Change” for å trollbinde meg.

Demokratene baserer hele valgkampen sin på det jeg definerer som billige poeng. Den populistiske holdningen til Irak krig er et til nå ganske vellykket forsøk på å score billige politiske poeng på en upopulær krig. De aller fleste som har satt seg litt inn i situasjonen vet at den er mye mer komplisert, og at det ikke er mulig å snakke om en tilbaketrekning av styrkene i Irak, hvis man i det hele tatt ønsker å opprettholde en viss grad av stabilitet. Man kan simpelthen ikke løse utfordringene ved en krig, ved å si at man aldri skulle vært der i utgangspunktet, hvilket Obama har gjort ved utallige anledninger. Jeg spør meg selv; trenger vi virkelig en president som ikke er villig til å ta utfordringene innover seg, og gjøre det som må gjøres selv om det er ubehagelig?

Demokratenes forslag til å løse den økonomiske krisen i USA er også helt håpløs. De vil simpelthen bare øke skattene, og pøse inn penger overalt. Dette minner ikke helt rent lite om en viss regjering som har styrt i Norge de siste årene, og vi vet jo alle hvordan det har gått… Historien viser ganske enkelt at skatteøkninger ikke fremmer vekst, og det fører heller ikke til økt velstand. Skatteøkninger går tvert i mot hånd i hånd med mer byråkrati, og sørger som regel for at mer penger inn i kassa forsvinner ut i økte utgifter samtidig som enkeltpersoners økonomi blir dårligere.

Også forslaget deres til en helsereform med et offentlig styrt helsevesen i USA har jeg liten tro på. Dette vil ikke bare utvilsomt øke de offentlige utgiftene betraktelig i en tid der man heller burde fokusere på å få disse utgiftene ned, men det er også god grunn til å tro at det vil svekke kvaliteten i det amerikanske helsevesenet når du fjerner alle former for konkurranse og bremser private initiativ.

Less government (mindre politisk styring) er svært viktig for meg. Vi må enkelt og greit slutte å gjøre for folk hva de kan og bør gjøre selv. Mine verdier er på det plan godt plantet i den delen av det republikanske partiet Reagan sto for. Med Bush har vi imidlertid sett en ganske annen linje. Den økende viljen til å, ut av frykt, stadig kontrollstyre mer av folk flests hverdag er en skremmende utvikling i et land der friheten står så sterkt. Jeg får lyst til å sitere Benjamin Franklin i denne anledning: “Those who would give up essential liberty to purchase a little temporary safety, deserve neither liberty nor safety”.

Å la vår frykt bryte med viktige demokratiske prinsipper som bygget det samfunnet vi har i dag ville være å la terroristene vinne!

Den sterkt religiøse forankringen i det republikanske partier gjør meg litt skremt. Dette er et problem for en person, som meg, som mener at personlig tro og politikk burde holdes så langt fra hverandre som mulig, og hvertfall ikke brukes som argument for essensielle problemstillinger som stamcelleforskning, abort, giftemål, osv… Hvis man ikke kan argumentere ut i fra normal fornuft, logikk og konsekvensetikk så kan man like så godt holde seg utenfor den allmenne samfunnsmessige debatten.

Når alt dette er sagt så innser jeg at hjertet mitt likevel innerst inne, av grunnleggende prinsipielle årsaker, tilhører det Republikanske partiet, og jeg får fortsatt frysninger av å lese gode gamle Reagan quotes.

Nå er jeg jo også klar over at det absolutt finnes mange sterke liberale krefter innen det republikanske partiet, og at jeg sannsynligvis ender opp med å melde meg inn her.

Hva presidentvalget gjelder blir det spennende å se. Jeg var nok mye nærmere Rudy Giuliani politisk enn jeg er John McCain. Spørsmålet her blir vel bare om McCains prinsipper ellers er sterke nok til at jeg greier å se forbi hans verdikonservative meninger når jeg skal stemme ved valget.

Jeg avslutter innlegget mitt med å si at jeg er sjeleglad og takknemlig over at det finnes et slikt fantastisk parti i Norge som greier denne utmerkede miksen mellom grunnleggende konservative prinsipper, liberale verdier og markedsliberal politikk på en slik balansert og eksemplarisk måte.

Lenge leve Høyre!

Dagens alkoholpolitikk – misforstått og dobbeltmoralistisk!

2008-03-25T20:11:00.007+01:00

Dagens alkoholpolitikk er både misforstått, og fungerer totalt mot sin hensikt. At avholdsmannen Knut Storberget innbiller seg at senere stengetider for utestedene skaper mer fyll og bråk er ikke veldig overraskende. Men faktum er at dagens strenge alkoholpolitikk tvert i mot sørger for mer bråk, og at ungdommens alkoholinntak blir stadig større.

All statistikk viser at ungdommens konsumering av alkohol bare blir høyere og høyere. Det ville være svært lite klokt å ikke se dette i sammenheng med dagens strenge alkoholpolitikk.

Årsaken til dette er ganske logisk. I dag er alle utesteder nødt til å stoppe skjenkingen kl. 03.00. På dette tidspunktet slippes altså hundrevis mennesker i samlet, ukontrollert flokk rett ut i taxikø og spisekø på samme tidspunkt. At det blir mer bråk av dette er helt i tråd med normal fornuft og logisk tankevirksomhet. Selv om Knut Storberget mener at man burde dra hjem på dette tidspunktet, er det imidlertid andre som har lyst til å holde på litt lenger. I stede for å holde disse innenfor trygge omgivelser på diverse utesteder, sendes de ut på nachspiel der politiet har null kontroll. Faren for å få ubudne gjester med på lasset når alle slippes ut av utestedene blir også naturligvis større. Det er også på slike private fester at sjansen for voldtekter og annen vold for øvrig er størst.

Kriminalstatistikk etter lovendringen der utesteder ble pålagt å stoppe skjenkingen etter 03.00 (1993) viser at volden har økt, og understøtter dermed denne påstanden. Dette er bare nok et eksempel på at forsøk på å kontrollstyre folks hverdag, alltid fungerer mot sin hensikt.

Det er også på høy tid at debatten rundt aldersgrensen for sprit kommer mer frem på dagsorden. Når du er 18 år blir du regnet som en voksen av det norske samfunnet. Du er ifølge myndighetene voksen nok til å stemme, kjøre bil, stifte familie, verve deg i militæret og potensielt bli sendt ut i tjenester der du setter livet ditt i fare i tjeneste for landet ditt. Du skal derimot ikke være voksen nok til å kjøpe en flaske sprit på polet. Dette er selvmotsigende, og en undergraving av myndighetsalderens status.

20-års grensen på kjøp av sprit er også med på å øke fyll og bråk på natterstider. 18-åringer slipper ikke inn på utesteder før rundt 01.00 de fleste steder, som følge av at utestedene ikke stenger spritsalget før den tiden. Dette fører til at ungdom er på vorspiel enda lengre, og konsumet av alkohol blir mye høyere. Et resultat av dette er også at det blir mye fyll og bråk i gatene allerede før ungdommer slipper inn på utestedene.

Dette er uansett mer enn noe annet enn prinsipiell sak, og en utfordring til politisk dobbeltmoral. Hvis en 18 åring av norske myndigheter blir regnet som voksen nok til å risikere livet sitt i Afghanistan, så er han/hun også voksen nok til å kjøpe et glass whisky på byen!

Hva skal vi med frihet i et fritt samfunn?

2008-03-24T18:44:00.000+01:00

Hvorfor er jeg så opptatt av frihet?

Det er ikke alltid lett å engasjere ungdom med setningen: ”frihet for enkeltmenneske” i dagens samfunn. Vi lever jo allerede i et fritt land. Vi lever i et rikt velferdssamfunn, og har rett til:

- å ytre våre meninger fritt

- å tilhøre den religionen vi vil

- å organisere oss i foreninger

Vi er likestilt uavhengig av

- kjønn, hudfarge, religion, seksuell legning, osv…

Men burde ikke frihet også være retten til selv å bestemme:

- hva du skal bruke pengene dine til?

- hvor du eller barna dine skal gå på skole?

- hvilket sykehus du vil legges inn på hvis du er syk?

- hvilken hjemmepleier som skal komme til huset ditt, eller hvilket gamlehjem du skal bo på når du blir gammel?

- osv…

Burde ikke frihet også bety: retten til å arve dine foreldre uten å måtte betale en avgift til staten, og rett til å eie og forvalte din egen eiendom uten politisk innblanding?

Dette er spørsmål alle bør stille seg fremover mot stortingsvalget i 2009. Sosialistene tror at det er de som eier pengene dine, og hvis du er riktig grei så skal du få lov til å beholde en liten andel selv.

Jeg mener tvert imot at det er DU som eier dine egne penger. Alle skal riktignok være med på å betale for viktige verdier i et velferdssamfunn, men jeg synes det er skammelig å bruke skattebetalernes penger på å kontrollere livet til folk som egentlig klarer seg utmerket godt selv.

De rødgrønne sosialistene tror at politikere og byråkrater tar bedre avgjørelser vedrørende DITT liv enn det du selv gjør.

For Unge Høyre blir det helt absurd å tro at Jens Stoltenberg og hans ministere er egnet til å kontrollstyre dagliglivet til 4,6 millioner innbyggere. Unge Høyre tror at du er best i stand til å ta dine egne avgjørelser og ta ansvar for din egen fremtid.

Sosialistene snakker alltid om fellesskapet, jeg er også opptatt av fellesskapet. Men sosialistene glemmer at ethvert fellesskap er bygget opp av enkeltindivider. Så når sosialistene snakker om fellesskapet, snakker de egentlig om gjennomsnittet. Den store gjennomsnittsløsningen. Jeg tror ikke at NOEN er et gjennomsnittsmenneske.

Ethvert menneske er unikt og har helt egne muligheter og talenter. Samfunnet må derfor bygges med utgangspunkt i en verden der folk er forskjellige, med forskjellige utgangspunkt, talenter og ulikt potensial innenfor forskjellige områder. Forskjeller er positivt, for forskjeller betyr mangfold.

Det er gjennom dyrkingen av hver enkeltindivids muligheter innenfor dette fellesskapet at vi skaper et nyskapende samfunn med muligheter for alle. Et samfunn med gjensidig respekt for mangfoldet. DET er essensen i Unge Høyres politikk.

Så er det noen vits i å kjempe for frihet i dagens Norge? Absolutt!

Sosialistisk uvitenhet om privatskoler/friskoler!

2006-11-19T16:39:00.000+01:00

Innlegget mitt som sto i HA, Torsdag 16. November:

Det er på tide å rydde opp i den manglende kunnskapen vedrørende forskjellen mellom utrykket ”privatskole” og utrykket ”friskole”.

Jeg har nemlig sett meg grundig lei på sosialistenes stadige utsagn, der de legger ut om hvordan Høyre går inn for kommersielle privatskoler for de ”rike” der utenlandske aktører med det hovedmål å tjene penger skal få slippe til. Dette er ikke annet enn ren og skjær løgn. Det Høyre og utdanningsminister Kristin Clemet gikk inn for i regjering var flere friskoler. Friskoler får statsstøtte og har ikke lov til å være kommersielle eller ta ut utbytte.

I HA 4. November bruker SU nok engang et slikt feilslått argumentet som et motsvar til Unge Høyres skolepolitikk. Det er på tide å innse at dette argumentet ikke er gjeldende i det hele tatt. Jeg undres om sosialistene simpelthen ikke greier å fatte forskjellen, eller om de bevisst sprer usannheter for å sverte andre. Sistnevnte står i det i hvert fall svært liten respekt av.

Nå er jeg selvfølgelig kjent med John Bauer saken, og jeg vil gå litt nærmere inn på dette. For John Bauer gymnaset har fått en negativ vinkling den siste tiden jeg synes er urettferdig. Tidligere kunne Bergens Tidende legge frem en forretningsplan om hvordan eierne av John Bauer gymnaset hadde tenkt å tjene penger uten å bryte lovverket.

I forretningsplanen lister de opp 4 måter de vil tjene penger på:

- Som franchisegiver gjennom 33,4 % eierskap i rettighetsselskapet John Bauer Norge AS.

- Gjennom å ha ansvar for alt norsk management for de skoler som starter opp.

- Gjennom drift av egne skoler

- Gjennom etablering av egne støtteselskaper til skoledriften.

Dette høres sikkert hårreisende ut, hvis du får det presentert fra en illsint sosialist som ikke gidder å gå nærmere inn på området. Se nå heller nærmere gjennom disse 4 punktene selv. For det første er det ingenting i dette som gjør skolen dyrere for den enkelte elev, det er heller ingenting som tilsier at dette skulle gå ut over læringssituasjonen til eleven. Det eneste skolen gjør er å kjøpe tjenester fra egne underselskaper, i stede for å kjøpe det fra andre.

Det stilles store krav til en friskole. Kvalitetsnivået på tilbudet kan ikke være noe dårligere enn det offentlige, skolepengene enn må betale skal være veldig begrenset og skolen skal heller ikke ta ut utbytte. Under sistnevnte punkt er det at mange mener John Bauer unngår regelverket, men John Bauer AS har ikke gjort noe annet enn å organisere seg som et aksjeselskap. Det har vi gode styringsformer for i Norge som er oversiktlige og grundig utprøvd.

Mange vil selvfølgelig si John Bauer på denne måten setter inntjening foran skoletilbudet. Det sier seg jo selv at dette er umulig. I det øyeblikket skolen bare fokuserer på inntjening så vil jo skolen utebli med en gang. Dette er markedets naturlige og logiske lov. Og hvem sørger for dette? Deg, selvfølgelig! Ingen foreldre vil velge en alternativ skole for barna sine hvis den ikke holder mål. Det er heller ingen studenter som vil søke seg til en skole som ikke oppfyller alle kvalitetsmessige krav. John Bauer gymnaset er jo selvfølgelig nødt til å konkurrere med den offentlige skolen på alle mulige områder; kompetanse, tilbud, innhold i faget, lærere, læremidler og annet utstyr som er nødvendig for undervisningen. I det øyeblikket dette blir uvesentlig vil heller ingen trekkes mot dette skolealternativet. Det at John Bauer velger å bruke egne underselskaper til skoledrift, skoleturer, osv… er ikke noe problem så lenge det ikke går ut over den enkelte elev. Dette foretas det også grundige undersøkelser og kontroller rundt. Skolene blir vurdert etter strenge krav og fylkesmannen skal ha oppsyn med skolen og se til at den overholder alle krav. Det er altså intet tegn av noe slag på at dette skulle gå ut over studentene på noen måte. Jeg synes tvert i mot at dette taler til John Bauers fordel. De tjener altså penger på å kunne gi norske skoleelever et godt tilbud. Det er slik man skaper et skikkelig grunnlag for videre verdiskapning.

Inntil noen kan komme med noen konkrete bevis på at John Bauer gymnasets forretningsidé går ut over elevenes tilbud synes jeg man skal slutte med ubegrunnet skittkasting og feilinformering. Personlig synes jeg det er flott at noen våger å tenke nytt, og prøve ut nye ideer, også innen skoleverket som ikke akkurat har vært bortskjemt med dette tidligere. Vi trenger flere friskoler som er med på å gi skole-Norge flere spennende tilbud og mer variasjon.

En privatskole kan i praksis opprettes av hvem som helst (i motsetning til friskoler) enten det er en rødgrønn eller borgerlig regjering ved makten. Disse skolene kan ta ut så mye utbytte og være så kommersielle de bare vil. Det er noe helt annet enn en friskole. Jeg vil presisere at vi i Unge Høyre med dette absolutt ikke går i mot privatskoler. Det finnes veldig mange veletablerte, kompetanserike og svært dyktige privatskoler. Likevel bør studenter sjekke ut en privatskole litt nærmere før de søker fordi disse skolene ikke får statsstøtte og i realiteten kan gjøre som de vil. En friskole derimot er akkurat like trygg som en offentlig.

Jeg vil nå oppfordre samtlige ikke-borgerlige partier til å holde opp med slike svertekampanjer uten bakgrunn i reelle fakta. Når vi går inn i en ny valgkamp håper jeg partiene på ikke-borgerlig side kan legge fra seg slikt og møte oss på våre reelle holdninger og standpunkter, slik det seg hør og bør i en politisk debatt. Vi skylder velgerne dette!

Milton Friedman (31.07.1912 - 16.11.2006)

2006-11-17T00:18:00.000+01:00

Milton Friedman døde i dag. Friedman var en meget sterk tilhenger av markedsøkonomi. Om du så er uenig eller enig i markedsøkonomiens prinsipper så har Friedman betydd mye for den økonmiske tankegangen som har ført verden dit den er i dag.

I 1976 fikk Milton Friedman Nobels økonomipris for arbeidet sitt med forbrukeranalyse, valutahistorie. Han viste også kompleksiteten i stabiliseringspolitikk. Friedman har gjennom sin levetid stått frem som en ypperlig spesialist innenfor sitt område, og han har fungert som rådgiver for flere amerikanske presidenter.

Milton Friedman sto for prinsipper som er sentrale innen Høyre. Individets rett til å velge selv. Dette er et prinsipp hvor han sto beinhardt på innenfor alle områder i alt fra frittt skolevalg til retten til å styre din egen økonomi. Blant æresmedaljene han har mottatt er "The Presidential Medal of Freedom" som han fikk i 1988.

En stor mann er død. Milton Friedman inspirerte mange og hans tanker og ideer lever videre i den verdenen vi har nå. Måtte de også fortsette å gjøre dette. Med dette ønsker jeg å ta ærbødigst farvel med en av vår tids store økonomer, tenkere og forkjempere for enkeltmenneskets rettigheter og frihet.

Hobbykommunismens galskap

2006-09-16T15:01:00.000+02:00

Her er innlegget mitt som sto i HA fredag 15.09.06 på side 36:

Du trodde kanskje de fleste av oss har innsett at kommunismen er død. Men i regjeringspartiet SV’s ungdomsorganisasjon SU har man fortsatt ikke skjønt at kommunismen og fascismen for lengst er død og oppbrukt. Gamle kommunistiske holdninger som burde vært lagt på is, er fortsatt til stede i sosialismens gravplass. Jeg er mildt sagt sjokkert etter å ha lest SU’s prinsipprogram og heftet ”Du skal ta ledelsen og makta 2” samt nettsidene deres og "SU's Checklist".

Det verdensbildet SU forherliger er så totalt uforenlig med de verdiene som har gjort Norge til verdens beste land å bo i. SU er tilhengere av et verdensbilde som er helt fjernt fra den verden de selv lever i. Det drømmebilde de idylliserer hadde blitt deres egen skjebne hvis den ble gjennomført, slik den har vært og fortsatt er det andre steder i verden.

SU skriver at: ”Gjennom en planstyring av økonomien skal ressursene styres dit de trengs”. Jeg er meget spent på hvordan SU har tenkt å gjennomføre dette. For dens skjebne har vi nok av historiske eksempler på. Stalin innførte planøkonomi. Regjeringen bestemte hva som skulle produseres og hvor mye av hver vare. Alle bedriftene var statlig eid og overskuddet gikk til staten. Alle var garantert en arbeidsplass, dog under den forutsetning at ingen kunne bestemme hvor de skulle jobbe. En optimal situasjon skulle man tro ifølge SU.

Men hva skjedde? Hvordan kunne et slikt idealsamfunn simpelthen råtne bort så fort? Bedriftene var jo eid av staten og overskuddet som tilhørte staten gikk tilbake til samfunnet, på denne måten var det jo umulig å gå konkurs.

Men sannheten er at i et samfunn der menneskeverd og individuell frihet og tankegang er satt totalt til side så er det nødt til å gå slik. For når menneskene råtner, så råtner også samfunnet. Menneskene er skapt til å utfolde seg fritt, og skapt forskjellig nettopp fordi de skal ha muligheten til å utvikle seg etter eget behov, talent og utgangspunkt. Det er bare slik vi får en virkelig skaperevne, og bare slik vi kan bygge et virkelig demokrati.

Videre skriver SU at ”i et sosialistisk samfunn skal ingen kunne tjene penger på andres arbeid”. Jeg er spent på om SU i det hele tatt har peiling på hvordan et samfunn fungerer. At slike holdninger kom fram under den franske revolusjon der folket levde under konstant undertrykkelse og fattigdom, er forståelig. At folket gjorde opprør mot et enevelde der kongen, adelsmenn og godseiere hadde all makt og rikdom var et helt nødvendig opprør for å kunne bygge et nytt og mer rettferdig samfunn.

Derimot er dette svært lite relevant i dagens samfunn. Det er jo rart at SU tydeligvis ikke har fått med seg at staten faktisk tjener penger på at vi jobber. Det er nemlig det som skjer når dere betaler lønn og staten tar en viss andel i skatt som igjen går til goder som alle tjener på. Og hvis ikke arbeidsgiveren din hadde tjent penger på at du utfører en jobb, så hadde du heller ikke hatt noen jobb å gå til. Jeg vil derfor utfordre leder i Hamar SU, Linn-Marie Nordstad-Nord, til å fortelle om sin alternative samfunnsform og totale omlegging av det norske næringslivet der ingen tjener penger på hverandres arbeid.

Jeg må også legge til at det er svært morsomt at SU tydeligvis ikke har skjønt at en planøkonomi og det at ingen skal kunne tjene penger på andres arbeid er to rake motsetninger med hvert sitt fatale resultat.

Å lese SU’s prinsipper er virkelig som å bestige et endeløst fjell. Straks man tror en har nådd toppen, så viser det seg at det er en ny galskapens kneis man skal over, for man kan også lese at SU mener at ”Den private eiendomsretten over produksjonsmidlene må oppheves” og at”Kapitalistenes eiendom skal konfiskeres og overlates til fellesskapet". Eiendomsretten er et av de mest fundamentale prinsippene som eksisterer i samfunnet vårt. Det er faktisk kanskje den viktigste retten vi har. Retten til å eie vår egen eiendom og forvalte den etter eget behov og ønske. Også her vil jeg utfordre Linn-Marie til å fortelle hvordan hun har tenkt å konfiskere enkeltmenneskets eiendom for så å dele det ut til fellesskapet.

Blant SU’s andre kampsaker er også følgende:

”Dagens militærvesen må legges ned”

”Legge ned WTO”

”Norge ut av NATO”

”Norsk utmelding av Schengen-avtalen”

”Si opp EØS-avtalen”

”Fjerne karakterene i skolen”

Jeg må innrømme at jeg er uhyre spent på hva SU har tenkt å gjøre når de har:

- meldt oss ut av alt internasjonalt samarbeid både forsvars og handelsmessig

- lagt ned forsvaret

- fjernet karakterene i skolen, slik at norske elever møter en umulig situasjon med tanke på utenlandsstudier

- konfiskert alle private eiendommer

- innført planøkonomi uten at noen skal tjene på andres arbeid

Dette er en blanding som ville fått selv Fidel Castro til å rynke på nesen.

Det sosialistene eller i dette tilfelle hobbykommunistene ikke skjønner er resultatet av enhver form for totalitær samfunnsform. Historisk har vi to uavhengige totalitære systemer som begge endte like katastrofalt, nemlig stalinismen og nazismen. Kommunismen forutsetter en samfunnsform der staten står over og har enerådende og totalitær kontroll over folket, med andre ord et diktatur. På motsatt side av diktaturet står demokratiet. Disse utgjør som samfunnsform de eneste to reelle alternativene vi har. Det er tydelig at SU synes diktaturet er å foretrekke.

Det er på tide våkne opp! Hadde man det egentlig så bra under Josef Stalin og Adolf Hitlers styre?

Kristian Tonning Riise

Unge Høyre

Konservatisme

2006-09-05T20:53:00.000+02:00

Konservatismens grunnidé er et samfunn der man trenger balanse mellom stat, marked og det sivile samfunn. Konservatismen er grunnsynet i Unge Høyre. Vi mener at man I Norge har altfor mye statlig styring, og for liten plass til andre aktører.

Konservatismen bygger på at vi skal bevare eksisterende verdier i samfunnet i samfunnet vårt.

Konservatisme måler ikke alt opp mot en fastsatt standard, men bruker sine egne grunnleggende prinsipper for å løse samfunnets problemer på en dynamisk måte. Et kjent motto innen konservatismen er ”forandre for a bevare”. Dette gjelder altså at vi skal beholde helt viktige og prinsipielle grunnholdninger i samfunnet vårt som demokrati, ytringsfrihet, og frihet for det enkelte mennesket.

Et annet meget viktig prinsipp innen konservatismen er aksepten for at alle er ulike og at vi må bygge samfunnet gradvis ut i fra forskjellige utgangspunkt og premisser. Alle mennesker er forskjellige og må få lov til å utvikle seg fritt ut i fra eget utgangspunkt og talent.

Konservatisme er tro på at individets vilje og evne til å ta ansvar for seg selv og andre, er større enn kollektivets. Det er også å tro på at kontinuerlig fremskritt er bedre enn både stagnasjon og revolusjon. Konservatisme er å ta vare på det som det er godt av i dag uten å redusere mulighetene av i morgen, og å ikke ignorere verken ansvaret for å bevare eller ansvaret for å forandre.

Vi mener at hvert enkelt menneske må få lov til å ta mest mulig ansvar og bestemmelser i forhold til sin egen familie og økonomi. F.eks. skattelettelser: Jeg er for skatt for å betale for felles goder, men ingen politikere gir skattelette, verken til millionæren eller vaskedamen. De lar folk få beholde mer av pengene de har tjent selv! Skattelette er å overføre makt fra staten til enkeltmenneskene. Man må sette grenser for politikk, mer politisk styring er ikke løsningen på ethvert problem.

Vi skal ikke sette grenser for enkeltindividets frie utvikling og valg, men la det gå sin egen vei, og bruke ressursene våre på de som faktisk trenger litt hjelp med å finne veien.

Happy 4th of July!

2006-07-04T22:50:00.001+02:00

Happy 4th of July to all fellow Americans!

"I Pledge Allegiance
To the Flag
Of the United of America
And to the Republic
For Which it Stands
One Nation
Under God,
Indivisible,
With Liberty
And Justice
For All"

Ønsker alle Amerikanere en riktig god feiring av uavhengighetserklæringen.

I dag feirer USA og alle Amerikanere 230 år med Frihet.

USA representer på mange måter mine prinsipper.

- frihet
- stolthet
- åpenhet
- rettferdighet
- drømmen om å lykkes
- enkeltmenneskets rett til å ta sine egne valg

Men desverre er det én person som ødelegger USA's integritet om dagen: George Bush. Denne mannen går så grovt i mot alt det jeg elsker med USA at jeg er meget glad for at denne mannen (som forøvrig må ha et ordforråd på størrelse med en geit) ikke kan bli gjenvalgt.

Landsmøtetale

2006-06-27T20:11:00.000+02:00

Dette er talen jeg holdt på Unge Høyres Landsmøte i Stavanger om kultur. Mye av det er likt som den andre innlegget mitt her om FrP og kultur.

Kjære landsmøte, dirigenter

Jeg skal først og fremst snakke om kultur. Kultur opptar meg veldig og er en stor del av livet mitt. Selv har jeg aldri vært redd for Unge Høyres kulturpolitikk for Unge Høyre har alltid sett viktigheten av et rikt og mangfoldig kultursamfunn. Men jeg begynner å bli litt redd for at den står i fare nå.

På bakgrunn av vedtaket i Unge Høyres resolusjon om et bredt ikke-sosialistisk samarbeid skal jeg unngå å uttrykke meg for sterkt. Men vi kan ikke samarbeide med et parti som ser på kultur som et unødvendig pengesluk man kan overlate til markedets krefter. FrP’s innstilling til kultur er uakseptabel.

Våre kulturelle verdier former vår nasjonale identitet og holder hele samfunnet vårt sammen. Vi trenger teatergrupper, korps, musikkskoler og kunstskoler. Kultur gir mennesker en nødvendig tilhørighet og forankring. Det er dette som gjør lokalsamfunn levende.

Samtidig som FrP snakker om en rik, mangfoldig og nyskapende kulturpolitikk fremmer de en politikk som egentlig er snever og vil bety dødsstøtet for en betraktelig andel av kultursamfunnet, og dette kan vi ikke være med på.

Jeg siterer Siw Jensen og FrP’s kulturpolitiske talsmann Karin S. Woldseth:

”Problemet med norsk kulturpolitikk i dag er at den ikke åpner for at folk flest skal avgjøre hva som er god kultur. Dermed kan forfattere skrive bøker ingen vil lese og malere male bilder ingen vil se.”

Dette viser en grunnleggende mangel på forståelse og innsikt i kulturens egenart. Kultur skal provosere, være nyskapende og uavhengig. Og det må vi legge til rette for.

Ulf Erik Knudsen, FrP’s mediepolitiske talsmann er ikke stort bedre når han sier:

”Opera er ikke et veldig populært kulturuttrykk i Norge, den er en liten gruppe i Oslo, spesielt knyttet kanskje til vestkanten som er veldig opptatt av opera. Resten av Norge er faktisk opptatt av helt andre kulturuttrykk. Opera er noe for det smale hovedstatsfolket”

Jeg som kommer fra Stange i Hedmark har selv sett at dette er grunnleggende feil. Ringsakeroperaen er blitt landskjent gjennom sine oppsetninger, men skal en ta vare på slike initiativ kan en ikke bare basere seg på at de samme ildsjelene år etter år ofrer tid, krefter og penger. Kulturen trenger støtte for å drive slike prosjekter videre.

Da jeg meldte meg inn i Unge Høyre var det et Unge Høyre som

Tror på enkeltmenneskers ukrenkelige verdi.
Setter hvert enkelt-individs valgfrihet og muligheter fremfor noe annet.
Og som er en forkjemper for et rikt og mangfoldig kulturliv.

Jeg håper og tror at det fortsatt vil være mulig å få til et bredt borgerlig samarbeid sammen med FrP, men det må skje meget omfattelige endringer i FrP's kulturinnstilling før jeg kommer med et nytt positivt ord om samarbeid med dem.

Nå i sommer er det massevis av festivaler som demonstrerer det rike kulturlivet vi har i Norge. Med alt fra rock, blues og jazz til kammermusikk, trekkspill og folkemusikk, ja til og med sirkus, trebåter og veteranbiler.

Hvis folk slutter å dra på Quartfestivalen, hvis Øyafestivalen er tom for folk, hvis ingen lenger besøker Nationaltheatret og hvis festspillene i Bergen blir uten publikum. Ja, da har Fremskrittspartiet rett. Da kan de et tabloidisert kulturliv tilpasset markedsøkonomien.

Men inntil noe slikt skjer så skal Unge Høyre gå i bresjen for et rikt kulturliv og vise at vi ser viktigheten av den inspirasjonen, stimulansen og samfunnsbærende effekten dette gir. Vi skal også ta tilbake kunstnere og kulturarbeidere fra sosialistene som på en eller annen merkelig måte har greid å kuppe disse med en politikk basert på manglende tro på enkeltmennesker og innskrenking av folks valgmuligheter. Unge Høyre står for mangfoldighet, variasjon og frihet. Og det er jo nettopp det kulturen representerer. Dette budskapet må vi bli flinkere til å fremme.

Takk for meg!

Gratulerer med dagen!

2006-05-17T15:39:00.000+02:00

Jeg ønsker alle en riktig god 17. mai!

Spis masse is og god mat. Nyt dagen!

Bilder fra landsmøte.

2006-05-15T19:26:00.000+02:00

Hedmark Høyres delegasjon på landsmøte sammen med Erna.

Unge Høyre delegasjonen fra Hedmark sammen med Erna.

Fra Hedmark Unge Høyres leder Anne Margrethe Lunds tale.

Andre bilder fra landsmøte:

Thorbjørn Røe Isaksen holdt som vanlig en meget god tale.

Erna Solberg er gjenvalgt som leder.

Høyres gjenvalgte ledertrio.

Per Kristian Foss får fortjent gjenvalgt tillit som Høyres 1. nestleder.

FrP og Kultur!

2006-05-14T20:23:00.000+02:00

Jeg har i mange sammenhenger tidligere gått inn for et samarbeid med FrP. Jeg står fortsatt for dette, men det forutsetter at det skjer noen dramatiske forandringer.

Unge Høyres resolusjonsforslag om et bredt borgerlig samarbeid ble vedtatt på landsmøtet og jeg stiller meg 100% bak dette. Men det betyr ikke at Høyre ikke skal stå fast på sine prinsipper.

Jeg er helt enig i at i et samarbeid så må alle gi og ta. Men det er en ting som for meg er helt uakseptabelt med FrP. Og det er deres skammelige innstilling til kultur. På bakgrunn av vedtaket vedtaket i landsmøtet skal jeg unngå å utrykke meg for sterkt av respekt for resolusjon 3. Men vi kan virkelig ikke samarbeide med et parti som ser på kultur som noe unødvendig sprøyt som vi kan overlate utelukkende til markedets krefter. Dette er uholdbart.

Ikke bare Norge men samfunnet i hele Europa er forankret i viktige felles kulturverdier. De norske kulturelle verdiene sier ikke bare mye om vår nasjonale identitet men er med på holde hele samfunnet vårt sammen. Distrikts-Norge er kanskje mer enn noen andre avhengige av teatergrupper, korps, musikkskoler, kunstskoler og lignende for å overleve. Det er slike ting som skaper et samfunn og gir andre et grunnlag å bygge videre på. Men det er ikke bare bygdene som er avhengige av dette, dette er også vitalt for bylivet. Hva ville vel byer som Oslo, Stavanger og Bergen vært uten et rikt kulturliv.

Det virker på meg som FrP vil ha et kaldt og kynisk samfunn der markedet og ikke noe annet rår, og oljefondet skal være identiteten vår.

Dette er skammelig, skjendig, ussel, sjofel, elendig, og ikke minst forkastelig politikk.

Det Høyre jeg meldte meg inn i var et Høyre som trodde på enkeltmenneskers ukrenkelige verdi.
Det Høyre jeg meldte meg inn i satte hvert enkelt individs valgfrihet og muligheter fremfor noe annet.
Det Høyre jeg meldte meg inn i var en forkjemper for et rikt og mangfoldig kulturliv.

På landsmøtet fikk jeg bekreftet med ord at Høyre fortsatt er det samme partiet som jeg brenner for og har slik tro på. Dette håper jeg nå å få bekreftet i like stor grad med handling.

Det må skje meget omfattelige endringer i FrP's kultur-innstilling før jeg kommer med et eneste ord til som fremmer en positiv innstilling til et samarbeid med dem.

Flat skatt

2006-05-14T19:39:00.000+02:00

Jeg er meget stor tilhenger av flat skatt. Flat skatt er definitivt den mest rettferdige skattepolitikken et land kan føre. Flat skatt er en ordning der alle betaler samme prosentandel av lønna si.

Det er bare rett og rimelig at norske borgere skal betale inn en viss sum til fellesskapet for å vise at de er en del av det samfunnet vi lever i. Det er det ingen som er uenige om.

Men det er jo blodig urettferdig at de som har jobbet hardt hele livet for å oppnå en god jobb med høy lønn skal bli straffet for dette. Verdens rikeste land burde jo være en stor forkjemper for utdanning.

Det burde være en selvfølge at når unge velger å bruke mange år av livet sitt på å ta seg en utdanning for å kunne få en godt betalt jobb, eller jobber seg beinhardt oppover i arbeidsmarkedet for å komme i en økonomisk bedre situasjon så skal de få uttelling for dette.

Vi er nødt til å skape et land der folk finner det for godt å investere i. Det er jo forkastelig at ledende nordmenn innen næringslivet trekker ut av Norge fordi systemet vårt er slik at det ikke belønner verdiskapende arbeid. Vi burde hylle mennesker som tar verdiene sine, investerer i norsk næringsliv og skaper gode arbeidsplasser og gjør en innsats for landet vårt. Mennesker som hjelper folk ut av arbeidsledigheten og gir dem en mening med livet, og nye muligheter.

Flat skatt er en rettferdig skatteordning der rike mennesker absolutt betaler betydelig mer i skatt enn fattige men ikke mer enn det som er rettferdig og kan forventes.

Flat skatt er dessuten mye mer oversiktelig, og fører til at skjulte inntekter lettere kommer til beskatning. Det gjør det altså lettere å ta opp kampen mot svart arbeid.

La oss vise at Norge er et land som tar utdanning, hardt arbeid og verdiskapning seriøst. La oss sammen gi et rungende ja til flat skatt.

Høyres ledelse

2006-05-14T17:35:00.000+02:00

Tenkte bare jeg skulle komme med litt generell informasjon om resultatet av landsmøtet:

Erna Solberg er gjenvalgt som leder.

Per Kristian Foss er gjenvalgt som 1. nestleder.

Jan Tore Sanner er gjenvalgt som 2. nestleder.

Ivar Kristiansen fra Nordland ble gjenvalgt som landsmøtevalgt medlem av Arbeidsutvalget.

Linda Cathrine Hofstad fra Sør-Trøndelag ble gjenvalgt som kvinnepolitisk leder og medlem av Arbeidsutvalget.

Ine Marie Eriksen fra Oslo, Morten Andreas Meyer fra Hedmark, Jonny Solsvik fra Nordland og Thorhild Widvey fra Oslo ble valgt som landsmøtevalgte medlemmer av Høyres sentralstyre. Jonny Solsvik og Thorhild Widvey er nye medlemmer.

Nye Høyre

2006-05-14T17:31:00.000+02:00

Hva mener jeg egentlig med nye Høyre. Skal politikken endres? Nei, selvfølgelig ikke. Høyre skal bare endre fokus. Jeg har alltid ment og vil alltid mene at Høyres politikk er det beste for det norske folk. Jeg mener også at den var det under stortingsvalget. Dette har heller ikke endret seg. Problemet vårt var at Høyre snakket altfor mye om penger og for lite om mennesker. Noe som allid har vært viktig for oss, troen og tilliten til enkeltmenneske.

Erna Solberg trakk frem 5 viktige hovedpunkter i sin tale om Høyres vei videre; hvordan Høyre skal skape muligheter for alle:

1. En kunnskapsskole der ingen elev blir hengende etter. Høyre vil skape en god offentlig skole som setter eleven i sentrum. En skole som lar hver enkelt elev få utvikle seg til det ytterste av sitt potensial.

2. Et arbeidsliv der alle får bidra og der de som faller utenfor får en ny sjanse. I dag er 1 av 4 mennesker i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet. Høyre vil gi dem muligheten til å bidra til seg selv og andre.

3. Et nyskapende næringsliv som utløser muligheter i hele landet. Høyre fører en politikk som er bra for næringslivet. Det bidrar til å skape verdier og velferd i hele landet.

4. Et offentlig velferdstilbud som sikrer hjelp når vi trenger det. Høyre er for et skattefinansiert helsevesen der alle får rett behandling til rett tid. Vi ønsker kvalitet og valgfrihet. Valgfriheten skal ikke være minst for dem som trenger den mest, og på de områdene i livet som er viktigst.

5. Et mangfoldig samfunn der mennesker møtes med respekt, åpenhet og toleranse.

Jeg håper og tror at dette budskapet vil nå frem til folk. Jeg har umåtelig stor tro på at Høyre vil reise seg igjen, større og sterkere enn noen gang. Men for at vi skal klare dette vil jeg be alle om å gjøre to viktige ting:

1) Jeg vil be alle om å lytte. Jeg vil be alle om å lytte godt etter hva som blir sagt neste gang du hører en fra Høyre tale.

2) Jeg vil be alle om å tenke godt igjennom hva de hører. Neste gang du kaller Høyre et egoistisk parti kan du tenke gjennom og spørre deg selv: Er egentlig valgfrihet for alle en egoistisk tankegang?

- Er det egoistisk å la deg bestemme selv hvilken skole du vil gå på?
- Er det egoistisk å la hver enkelt bestemme hvem som skal komme inni sitt eget hus når de trenger hjelp.
- Er det virkelig egoistisk å ha slik uendelig stor tro på enkeltmennesker og deres muligheter til å skape det livet de selv ønsker for seg og sine?

Tenk godt igjennom nå!

- Hvem er det som tror de vet bedre enn deg hvilken skole du bør gå på?
- Hvem er det som har så lite tro på mennesker at de ikke engang vil la eldre selv bestemme kjønn på den hjemmehjelpen som skal utføre intimvasken sin?
- Hvem er det som fører en politikk som er så til de grader en krenking mot enkeltmenneskets frihet og handlingsrom?

Svaret skulle stå ganske klart i store blodrøde bokstaver: sosialistene.

Sosialistene mener at det er du som skal tilpasse deg samfunnet. De har fasitsvaret og resten må pent føye seg i det.

Jeg mener og Høyre mener at det er samfunnet som skal tilpasse seg deg. Det er jo DU som er samfunnet.

Fremover vil jeg kjempe for at Høyre skal gjenerobre sin fortjente plass i norsk politikk. Jeg vil kjempe for dine rettigheter. Muligheter for alle og hjelp til de som trenger det. Det er dette som er veien videre!

Nestleder i Hamar & omegn Unge Høyre
Kristian Tonning Riise

Fred, samarbeid og handel? NEI TAKK?

2006-05-14T17:27:00.000+02:00

Det er med vemodighet at jeg ser at Norge takker nei til et av de største samarbeids og fredsprosjektene i vår tid. Sosialistene liker å gi utrykk for at de er eksepsjonelle når det kommer til bekjempelse av fattigdom, det de tydeligvis ikke har fått med seg er at EU i dag står for omtrent 60% av all bistanden i verden.
Jeg sier heller JA TAKK!

EU motstanderne er raskt ute med kritikk og grunner til hvorfor vi ikke skal være medlem. EU er ifølge disse usolidariske, miljøsvin og udemokratiske. Dette ser jeg på som svært arrogant når Norge er blant de siste landene i Europa som ikke er medlem. Mesteparten av Europa har funnet det for godt å være med i det meget omfattende samarbeids og fredsprosjektet som EU er. Andre land jobber og sliter for å oppfylle EU’s krav. Mens Sosialistene holder fast på at Norge klarer seg best alene og gjør alt de kan for at vi ikke skal bli medlem.

Sosialistene har tydeligvis ikke forstått ansvaret som kommer med globaliseringen. De har helt åpenbart ikke forstått at de fleste av de avgjørelsene som tas i EU også angår Norge. De har helt opplagt ikke forstått at Norge også er en del av det internasjonale samfunnet.

Det er skremmende men ikke overraskende å se den vanvittige dobbeltmoralen som regjerer blant sosialistene i EU debatten

- Gjennom EØS har vi forpliktelser men Sosialistene vil ikke være med å bestemme selv.

- Sosialistene vil ha høy toll på våre egne varer, men blir forbanna når EU gjør det samme med norsk fisk

- Sosialistene vil at Norge skal ha innflytelse internasjonalt, men vil ikke være med å ta noe ansvar selv.

- Sosialistene vil motarbeide fattigdom, men vil ikke slippe U-landene inn på det internasjonale markedet.

- SV mener at de jobber for studenters rettigheter, men tar ikke noe ansvar for at norske studenter betaler skyhøye priser for utdanning i EU land ved at vi ikke er medlemmer selv.

Det vi ser her er ikke noe annet enn en egoisme fra venstre sida i norsk politikk. Sosialistene er for opptatt med å tenke på norsk landbruk og norsk forurensing at de ikke vil ta del i noe samarbeid som innebærer solidaritet for andre land og et ønske om en markedsøkonomi der alle har muligheten til å være likeverdige deltakere.

Det virker som de fleste sosialistene ikke har hørt om 1. og 2. verdenskrig. De har tydeligvis ikke lagt merke til at vi etter EU har hatt fred i Europa i 50 år. De har heller ikke skjønt at miljø forurensing er et internasjonalt problem og ikke bare er noe som foregår i Norge. Det hjelper pent lite hvor god miljøpolitikk lille Norge har hvis landene rundt oss ikke har det.
Nå er det på tide at folk innser at hvis Norge virkelig skal få innflytelse og påvirkningskraft så er vi nødt til å ta vår del av ansvaret og delta der vi faktisk kan utrette noe og ikke sitte her i vår egen trygge nasjonale mur, men bli medlem av EU og ta utfordringen der den er, der vi virkelig kan utrette noe

Nestleder i Hamar Unge Høyre - Kristian Tonning Riise.