Alkoholdebatten får mye oppmerksomhet i avisene for tiden. Sist ute var Trond Kjernli i Hamar SV og Ole Danbolt. Det er særlig interresant å lese Trond Kjernli sitt innlegg. Han belyser en del viktige områder, men de prinsipielle forskjellene blir også tydelige.
Jeg ønsker å stille spørsmålet: "Hvordan løser vi problemene med en liberal alkoholpolitikk?", mens Kjernli allerede har konludert med at restriksjoner er eneste løsning.
Det er ikke samfunnets oppgave å være en overformyndersk vaktbikkje ovenfor mennesker som behersker friheten sin og holder seg innenfor samfunnets lover og regler. Det er samfunnets oppgave å forsvare denne personens rett til å bruke sin frihet. Det gjør vi ved å gripe tak i dem misbruker den friheten de har fått, ikke ved å begrense alles frihet. Det er å blir mitt utgangspunkt.
Det er denne forståelsen av de uløselig knyttede båndene mellom frihet og orden som skiller Unge Høyre fra både liberalistene og sosialistene. Det er denne forståelsen som gjør at våre liberale løsninger på dette områder er bedre sosial politikk enn restriktive løsninger.
Det er mye bedre å møte utfordringene der de er, og gripe tak i problemet med dem det gjelder, heller enn å bare skyve det fra seg.
Her kan dere lese mitt siste svar
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
2 comments:
Hei!
Du snakker mye om frihet, og om hvordan den er nær sagt hellig.
Dette kunne jeg ikke vært mer enig i. Men jeg har et spørsmål jeg ikke helt har funnet svar på - kanskje du kan hjelpe meg?
Hva når din frihet går på bekostning av min frihet?
Du snakker om alkoholproblemer og mennesker som sliter med dem som om det er et aktivt og bevisst valg de har tatt selv. Hvorvidt folk skal få lov til å gjøre hva de vil med seg selv og sin egen helse og velferd har jeg ingen planer om å diskutere med deg, der kan jeg nok gjette godt hva du vil svare uansett.
Men hva med konsekvensene som rammer andre? Hva når foreldre, søsken, barn, venner av mennesker med alkoholavhengighet får problemer på grunn av det? Hva når mennesker som har brukt friheten sin til å drikke seg snydens, banker opp andre i fylla? Hva når de som har frihet både til å drikke og kjøre bil velger å gjøre begge deler samtidig, og treffer noen på veien? Hva når noen drikker seg så fulle at de skremmer andre, plager andre, eller er fysisk voldelige mot andre? Hva når samfunnet må bruke 20 milliarder kroner hvert år på å reparere individets frihet til å drikke alkohol? (Mens staten bare tar inn 10 milliarder i alkoholavgift)
Dette skjer allerede i ganske stor utstrekning i Norge, til tross for at det drikkes relativt lite alkohol her. Du hamrer villig løs på restriksjoner knyttet til alkoholbruk, men forskning både fra Norge og andre land er ganske entydig: Restriksjoner reduserer forbruket. Reduksjon i forbruket reduserer skadene.
Vi kan godt oppheve restriksjonene knyttet til alkohol, og du kan sannsynligvis godt få med deg mange (men ikke alle!) på å kalle det økt frihet. Men samtidig vet vi at konsekvensen i realiteten blir en innskrenkning av frihet for ganske mange - i form av enda mer redsel knyttet til å bevege seg i bysentrum i helgenettene, enda flere barn som må vaske oppvask etter alkoholiserte foreldre, enda flere som får både fysiske og psykiske skader for livet, ogsåvidere ogsåvidere.
Er det fremdeles verdt det? Er det fortsatt frihet? Frihet til hva? Frihet fra hva?
På mange andre områder aksepterer vi innskrenkninger i vår frihet av hensyn til både egen og andres sikkerhet og velferd - trafikken er et eksempel. Hvorfor kan vi ikke akseptere den samme innskrenkningen i alkoholspørsmålet?
Med vennlig hilsen
Eivind M.
Veldig bra skrevet Eivind!
Det er rart å se hvordan en del liberalister er så voldsomt opptatt av at frihet er så knyttet til alkohol.
Allerede Ricardo (David for interesserte) så jo at markedet brøt sammen når det kom til avhengighetsskapende stoffer...
Lars - www.homoludens.no
Tror kanskje dette handler mer om å mele sin egen kake enn om ideologi Eivind... :)
Post a Comment