Hva skal vi med frihet i et fritt samfunn?

Hvorfor er jeg så opptatt av frihet?

Det er ikke alltid lett å engasjere ungdom med setningen: ”frihet for enkeltmenneske” i dagens samfunn. Vi lever jo allerede i et fritt land. Vi lever i et rikt velferdssamfunn, og har rett til:

- å ytre våre meninger fritt

- å tilhøre den religionen vi vil

- å organisere oss i foreninger

Vi er likestilt uavhengig av

- kjønn, hudfarge, religion, seksuell legning, osv…

Men burde ikke frihet også være retten til selv å bestemme:

- hva du skal bruke pengene dine til?

- hvor du eller barna dine skal gå på skole?

- hvilket sykehus du vil legges inn på hvis du er syk?

- hvilken hjemmepleier som skal komme til huset ditt, eller hvilket gamlehjem du skal bo på når du blir gammel?

- osv…

Burde ikke frihet også bety: retten til å arve dine foreldre uten å måtte betale en avgift til staten, og rett til å eie og forvalte din egen eiendom uten politisk innblanding?

Dette er spørsmål alle bør stille seg fremover mot stortingsvalget i 2009. Sosialistene tror at det er de som eier pengene dine, og hvis du er riktig grei så skal du få lov til å beholde en liten andel selv.

Jeg mener tvert imot at det er DU som eier dine egne penger. Alle skal riktignok være med på å betale for viktige verdier i et velferdssamfunn, men jeg synes det er skammelig å bruke skattebetalernes penger på å kontrollere livet til folk som egentlig klarer seg utmerket godt selv.

De rødgrønne sosialistene tror at politikere og byråkrater tar bedre avgjørelser vedrørende DITT liv enn det du selv gjør.

For Unge Høyre blir det helt absurd å tro at Jens Stoltenberg og hans ministere er egnet til å kontrollstyre dagliglivet til 4,6 millioner innbyggere. Unge Høyre tror at du er best i stand til å ta dine egne avgjørelser og ta ansvar for din egen fremtid.

Sosialistene snakker alltid om fellesskapet, jeg er også opptatt av fellesskapet. Men sosialistene glemmer at ethvert fellesskap er bygget opp av enkeltindivider. Så når sosialistene snakker om fellesskapet, snakker de egentlig om gjennomsnittet. Den store gjennomsnittsløsningen. Jeg tror ikke at NOEN er et gjennomsnittsmenneske.

Ethvert menneske er unikt og har helt egne muligheter og talenter. Samfunnet må derfor bygges med utgangspunkt i en verden der folk er forskjellige, med forskjellige utgangspunkt, talenter og ulikt potensial innenfor forskjellige områder. Forskjeller er positivt, for forskjeller betyr mangfold.

Det er gjennom dyrkingen av hver enkeltindivids muligheter innenfor dette fellesskapet at vi skaper et nyskapende samfunn med muligheter for alle. Et samfunn med gjensidig respekt for mangfoldet. DET er essensen i Unge Høyres politikk.

Så er det noen vits i å kjempe for frihet i dagens Norge? Absolutt!