Skjenkepolitikk; en prinsippsak!

Etter at Hamar kommune innførte skjenkestopp 01.30, og Elverum kommune nå i senere tid valgte ikke å gå inn for ytterligere restriksjoner har det pågått en debatt i HA mellom bl.a. meg og nestleder i Juvente; Adrian Farner Rogne.

Disse linkene oppsummerer debatten til nå:

Mitt opprinnelige innlegg

Svar fra nestleder i juvente

Mitt svarinnlegg i dagens HA

Dette er sikkert ikke det siste som blir sagt i denne saken, og jeg kommer til å fortsette å gjøre meg hørt.

Det finnes absolutt viktigere ting enn skjenkepolitikk, men dette er et aktuelt tema i lokalpolitikken akkurat nå, og det representerer viktige prinsipielle forskjeller.

Samfunnets oppgave må være å verne om enkeltmenneskets frihet, og gi restriksjoner til dem som misbruker den friheten de har blitt tildelt. Ikke å straffe alle for noens uansvarlighet og ansvarsløshet. Dette er selve kjernen i et fritt demokratisk samfunn, og disse prinsippene er jeg ikke villig til å rokke ved.

Riise spår mareritt for Sponheim

I Aftenposten i dag kan vi lese at Sponheim spår mareritt for Høyre. Sponheim fortsetter å fronte sitt regjeringsalternativ som ikke eier den minste forankring i virkeligheten. Høyre, Venstre og KrF har ikke flertall og kommer aldri til å få flertall på Stortinget alene. FrP kommer heller ikke til å støtte en regjering de selv ikke er med i. Det skulle også bare mangle. Jeg er sterkt uenig med FrP på MANGE områder, men det er faktisk et demokratisk problem at Norges største/nest største parti ikke får innflytelse i regjering.

På flere meningsmålinger den siste tiden har Høyre og FrP rent flertall i Stortinget, selv om det er lite sannsynlig at vi får dette i valget, er det meget realistisk at Høyre og FrP vil kunne få flertall med enten KrF eller Venstre. Venstre har nå stilt seg helt utenfor, og Venstre er dermed ikke lenger en del av den borgerlige konstellasjonen. En stemme til Venstre er nå definitivt en stemme til AP! Venstre fremstår for tiden, dessverre, som et anonymt sutreparti uten andre ambisjoner enn å rakke ned på FrP, og så tvil om Høyres integritet.

Jeg tror det er Venstre som kommer til å merke dette i valget. Det skulle ikke forundre meg om Venstre ender opp under sperregrensa. Det er Sponheim som burde forberede seg på et mareritt.

Høyre bør nå sette seg ned sammen med FrP og KrF og forsøke å danne et grunnlag for en felles regjeringsplattform helt uten Venstre.

Det rødgrønne luftslott

Jens Stoltenberg får sterk kritikk i dagens HA. Etter det fantastiske landsmøte i helgen følte jeg det var på tide å ta et oppgjør med statsministeren.

Stoltenberg har etterlyst en debatt om hva slags samfunn vi ønsker. Denne debatten får han her. For den tar jeg nemlig mer enn gjerne. Sosialdemokratene i Hamar har for alvor noe å svare for nå. Jeg forventer at de kommer på banen og tar debatten!

Les innlegget her

Solhjell flirer av sin egen uvitenhet!

I fredagens dagsavisen innrømmer Solhjell hvor lite oversikt han har over situasjonen i den norske skolen. I stedet for å glede seg over at sentrale norske skoleforskere gikk ut å roste skolepolitikken i Høyre-styrte Oslo, og slikt skapte et lite lysglimt i skole-Norges tragiske historie velger Solhjell å flire av Oslo-skolen og skryte av sin egen uvitenhet.

Solhjell sier selv at han ikke har noen anelse om skoleresultatene i Norges største by, og uttaler blant annet følgende:
– "Vi i departementet har ikke kunnet finne fram til disse resultatene, og vet ikke hvor de stammer fra."

I den grad det i det hele tatt noen gang var noen tvil, så fjerner i hvert fall disse uttalelsene den en gang for alle. Det er skandaløst og skremmende at de som har hovedansvaret for norske skoleelevers utdannelse også er de som vet aller minst om elevenes faglige og intellektuelle nivå.

Det gjør vondt å se på at den rødgrønne regjeringa med SV i spissen raserer kunnskapsprosjektet i den norske skolen. Vi trenger en ny regjering nå mer enn noen gang før. Norske skoleelevers fremtid avhenger av at SV aldri mer får sette sine ben innenfor kunnskapsdepartementet!

Æres den som æres bør!

Jeg skal for en gangs skyld fatte meg i korthet. Jeg skal la være å bruke plass på å uttrykke min voldsomme irritasjon over Trond Giskes maktmisbruk som kulturminister, der han i økende grad forsøker å ta kontroll over og byråkratisere det frivillige kulturlivet, hvilket jeg kunne ha skrevet mange sider om.

Dette handler for en gangs skyld om en gladsak. Flyttingen av Nasjonalmuseet til Vestbanen kommer til å bli et løft for Oslo, og skape et flott kultursenter rundt operaen og Bjørvika. Trond Giske forsøker å fremstå som raus når han sier at Erling Lae må DELE på æren for at Nasjonalmuseet havner på Vestbanen.

Hvorfor kan ikke Trond Giske bare være ærlig og fortelle historien bak avtalen slik som den er, og si at denne ideen kom fra nettopp Erling Lae, og at han fikk løsningen servert på et fat fra Oslo kommune.

Trond Giske hadde tjent mer på å vise til at man her har fått til en god løsning med bred politisk enighet, som Oslo kommer til å være tjent med, i stede for å forsøke å ta æren for noe han ikke fortjener.

Æres den som æres bør!

Privatiser NRK – tiden er kommet!

NRK har hatt en viktig oppgave i å bevare norsk produksjonskompetanse og kringkastingskultur, samt å ivareta et kulturmangfold i tv-industrien, og sørge for at også minoritetene i Norge har et tv-tilbud.

Hensikten med NRK har vært å opprettholde et ikke-kommersielt tv-tilbud som ikke blir ivaretatt gjennom de reklamefinansierte kanalene fordi slike programmer ikke er konkurransedyktige nok. Dette er fortsatt et viktig prinsipp.

NRK har imidlertid en betydelig kommersiell virksomhet i dag, med bl.a. flere tv-kanaler, nett-tv og internett-sider, som de for øvrig reklamerer tungt for på tv-kanalene sine, og NRK skaffer seg slik millioner av sponsorinntekter. Forskjellen på NRK og de andre kanalene, er at vi må betale for det, enten vi vil eller ei.

NRK-sjef Hans-Tore Bjerkaas er imidlertid ikke fornøyd. I dagens Dagbladet kan vi lese at han nå vil kreve enda mer lisenspenger. Bjerkaas mener at lønnsoppgjøret ble for dyrt for NRK, og løsningen hans er selvfølgelig å sende regningen hjem til deg og meg, slik statlig drevne bedrifter og foretak alltid har gjort. Det er på tide at dette tar slutt. Lønnsoppgjøret skal tas rundt forhandlingsbordet. Det er ikke bare å sende regningen til folket hvis man ikke er fornøyd.

Tiden er kommet for å privatisere NRK. Nødvendige kulturelle, ikke-kommersielle TV-programmer må fortsatt sikres med statlige midler, men dette kan gjøres over statsbudsjettet, og ikke ved å sende en regning i folks postkasser. Resten av driften kan NRK finansiere gjennom reklame, og sponsorinntekter akkurat som alle andre.

Det er på tide å ende rikskringkastingsdynastiet!

Feilslått bistandspolitikk, dårlige forslag og tiltaksløse politikere!

Bistandspolitikken har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Andrew Mwenda kritiserte bistandspolitikken da han var på norgesbesøk i forbindelse med FrP’s landsmøte, og bl.a. holdt et seminar på Café Christiania arrangert av Civita. Her sa han at:

"Ingen land har noen gang har blitt rike på å motta bistand. Bistand bidrar ikke til varig utvikling. Bistand er problemet og ikke løsningen”

Videre påpekte han at bistanden har gjort afrikanske land til velferdsklienter og at Afrika har blitt passive mottagere av stønad, med forventninger om at Europa skal løse problemene.

Dette har han selvfølgelig helt rett i, og hovedbudskapet var naturligvis: handel. Det eneste som vil skape noe håp for Afrika er om de slippes inn på verdensmarkedet.

Dette påpekte også Bob Geldof i forrige uke, da han refset Norge for det han mener er en hyklersk og dobbeltmoralistisk holdning fra Norges side der vi skryter av millionene vi bidrar med til bistand (som, interessant nok, bare er som å pisse i havet sammenlignet med hva USA under Bush har bidratt med) og samtidig bygger skyhøye tollmurer.

Jeg er selvfølgelig helt enig med FrP i at dagens bistandspolitikk er helt feilslått, men dette betyr ikke at Norge skal bidra med mindre penger til å hjelpe land ut av fattigdom. Det jeg savner fra FrP er en vilje til faktisk å gjøre noe med problemet, og ikke bare kritisere dagens politikk. Jeg synes nemlig at vi skal bruke MYE mer penger, problemet er HVORDAN disse pengene brukes. I stede for dagens proteksjonistiske og feige politikk som bare holder Afrika nede i en slags ”akseptabel fattigdom” må vi tørre å åpne grensene våre, investere i Afrika og skape et marked!

Jeg har stor respekt for Bob Geldof, men også Geldof bommer når han ikke vil stille krav til korrupte regimer. Det blir helt feil å kritisere Norge for å stille krav til korrupte regimer, for problemet er jo nettopp at Norge IKKE stiller krav. Det hjelper ikke de fattige stort hvis investeringene Norge gjør går til å kjøpe jetfly til diktatorer, og gir dem enda mer ressurser til å undertrykke sin egen befolkning, samme hvor mye vi åpner grensene våre. Dette blir veldig naivt.

Aller verst er den rødgrønne regjeringa med Erik Solheim og Jonas Gahr Støre i spissen, der de anerkjenner at mange ting ikke er som de skal, men ikke evner å komme med andre tiltak enn å fortsette på akkurat samme måte som før. Erik Solheim markerte dette i et intervju i siste utgave av morgenbladet, der han ikke gjorde annet enn å understreke sin egen naivisme og manglende vilje til å ta tak i et av verdens største problemer.

For å oppsummere på en litt spissformulert og satirisk måte:

- Bob Geldof vil slippe de afrikanske landene inn på markedet, men ikke stille noen krav til korrupte regimer. Bob Geldof vil altså bruke markedet til å øke rikdommen til korrupte ledere, fremfor å stille krav om at pengene kommer til folket.

- Solheim vil verken slippe landene inn på markedet eller stille krav til korrupte regimer. Solheim vil heller bruke skattebetalernes penger på å betale for korrupte lederes jetfly.

- Jonas Gahr Støre er selvfølgelig litt mer skeptisk og kvalmende reflektert i sine uttalelser som vanlig, samtidig som han er utenriksminister i en regjering som ikke gjør noenting. Problemet er altså ikke utenriksministerens vurderingsevne. Problemet er hans manglende evne til å få gjort noenting.

Dermed har vi altså en som er naiv, en som både er naiv og økonomisk uansvarlig, og til slutt har vi en som egentlig er ganske smart, men tiltaksløs.

Hva med å slippe de afrikanske landene inn på markedet, bruke enda flere ressurser på løse fattigdomskrisa og samtidig stille krav til korrupte regimer? Nei, det var det ingen som hadde tenkt på (unntatt Høyre da naturligvis!).

Betraktninger rundt aktiv dødshjelp

Jeg er i utgangspunktet svært skeptisk til aktiv dødshjelp, men jeg er glad for at debatten kommer. Aktiv dødshjelp er et viktig verdispørsmål som uansett er svært innviklet fordi det er vanskelig å skape et system som skal omfatte så utrolig mange ulike individuelle forhold og problemstillinger.

Jeg vil bare komme med noen av mine betraktninger, og uansett om man er for eller imot, så synes jeg alle bør ta stilling til dette:

Sterke lidelser er det mest velbrukte argumentet for aktiv dødshjelp. At mennesker som lever under voldsom smerte skal få lov til å ende livet sitt på en verdig måte. Dette er imidlertid langt fra uproblematisk:

1) Hvor rasjonelt tenker man når man lever under konstant smerte? Det er lett å gi opp alt håp, og bare ville dø når lidelsene blir store, men om smertene oppholder delvis eller helt vil personen muligens tenke helt annerledes…

2) Hva slags lidelser skal være relevant for å kunne be om aktiv dødshjelp. Psykiske lidelser kan være like smertende som fysiske. Psykiske lidelser kan også være like uhelbredelig som fysiske. Skal man da tillate aktiv dødshjelp på bakgrunn av også psykiske lidelser?

3) Sterke følelsesmessige utbrudd av ulike personlige årsaker (f.eks. samlivsbrudd, død i familien, mobbing, osv…) kan også utløse voldsomme indre smerter. Depresjon kan være svært alvorlig. Mange har tatt livet på grunn av depresjoner. Ville vi akseptert aktiv dødshjelp i disse tilfellene som en mer human måte å ende livet på?

De fleste tilhengerne av aktiv dødshjelp vil da svare at det selvfølgelig må være et kriterie at personen er i ferd med å dø. Her skal det gjøres en grundig vurdering av opptil flere leger før aktiv dødshjelp er aktuelt!

Problemet med dette er at ingen lege noensinne vil kunne gi en slik diagnose med 100% sikkerhet. Det er mange eksempler på at leger har gitt opp alt håp, men at pasienten likevel har kommet seg gjennom sykdommen mot alle odds. (Dette er ikke snakk om mirakler. Leger er også mennesker og kan gi feil vurdering og diagnose.) I disse tilfellene kan vi jo være meget glad for at aktiv dødshjelp aldri var et tema.

Så spørsmålet må jo da være: Aksepterer vi sjansen for at vi ender livet til en person som kunne vært reddet?

For å sette det litt på spissen kan jeg sammenligne det med dødsstraff. Jeg er imot dødsstraff av 1 grunn, og kun 1 grunn: nemlig den at det ALLTID vil være en mulighet for at man tar livet til en uskyldig. Og selv om det kun var snakk om ett slikt tilfelle, så ville det likevel vært helt utilgivelig, når denne situasjonen kunne vært unngått.

Muligheten for at man lar en person ta aktiv dødshjelp på bakgrunn av feilaktige opplysninger vil også alltid være til stede!

Kjør debatt, og tenk nøye igjennom før du bestemmer deg!

Landsmøtetale (full utgave for spesielt interreserte)

Dere som var på landsmøte vet at jeg fikk litt dårlig tid. Innlegget var ikke godt nok timet på forhånd, og selv om jeg greide å snike til meg litt ekstratid kunne jeg nok snakket en god stund til.

Til spesielt interesserte legger jeg ut hele utkastet mitt til talen:

Kjære landsmøte, delegater

For å sitere Margaret Thatcher; Marxister står opp tidlig for å videreføre sin sak, vi må derfor stå opp enda tidligere for å sikre vår frihet.

Kjære konservative: God morgen!

Denne kampen er nå viktigere enn noen gang før.

Vi trenger et Høyre med en sterk ryggrad og klar røst som markerer seg som den rake motsetningen til den rødgrønne regjeringen. De rødgrønne sosialistene representerer alt jeg HATER med politikere. De representerer politikk for politikkens skyld, eierskap for eierskapets skyld og lover og regulering uten annen hensikt enn å få tilfredsstilt sin egen kontrollgalskap og maktkåthet. Sosialistene har ingen grenser for politikk.

Valget i 2009 står mellom å gi mer makt til en regjering, så de fritt kan innlemme stadig flere i sosialistbyråkratiets evige fråtsende kjeft, eller en borgerlig koalisjon med Høyre i spissen som setter noen klare retningslinjer for hva politikere skal blande seg inn i.

Kjære landsmøte. Jeg står her i dag fordi jeg som konservativ har en urokkelig tro på at noen grunnleggende prinsipper i et fritt demokratisk samfunn SKAL VÆRE absolutte.

Ytringsfriheten er et slikt prinsipp vi ikke har råd til å legge begrensninger på. Demokratiet kan ikke eksistere uten ytringsfrihet. Blasfemi og rasismeparagrafen har lenge vært sovende paragrafer, men de har våknet mer de siste årene, først og fremst som et resultat av karikaturstriden. Disse paragrafene stiller spørsmål ved folks rett til å ytre sine meninger. De stiller spørsmål ved norsk pressefrihet, og skaper usikkerhet rundt et av de viktigste og mest grunnleggende prinsippene i et fritt demokratisk samfunn. Det er dermed på tide at vi tar et oppgjør med dem en gang for alle.

I et fritt samfunn har staten et unektelig ansvar for å beskytte rettighetene til det enkelte mennesket. Ingen mennesker er noe mindre vært enn andre, og vi skal alle nyte godt av samfunnets beskyttelse mot enkeltindivider. Personforfølgelse, oppfordring til vold og voldelige handlinger er ikke tillatt og skal ikke være tillatt enten man er hvit eller svart, nordmann eller utlending, kristen eller muslim, kvinne eller mann, osv…

Men et fritt samfunn er et samfunn der det også skal være trygt å være upopulær. Meningsfrihet må innebære andres rett til å mene det motsatte av hva du selv mener. Det er her utfordringen ligger, for ytringsfriheten er ikke alltid lett å forsvare. Det viktigste og vanskeligste med ytringsfriheten er at vi også må forsvare holdninger vi er uenige i, holdninger som kanskje til og med er umoralske, motbydelige, forkastelige og rasistiske.

Å forby krenkende uttalelser, blir det samme som forby meninger. For hvem kan bestemme hvilke uttalelser som er krenkende nok til å tre over denne grensen? Det er selvfølgelig i alles interesse å jobbe for at folk kommer med minst mulig krenkende uttalelser, men når vi tillater vår egne meninger – som kan støte andre – er vi også nødt til å tillate andres.

Blasfemi og rasismeparagrafen er håpløst dobbeltmoralistisk. Ifølge blasfemi og rasismeparagrafen er det altså tillatt å håne humanetikere men forbudt å krenke muslimer. Det er forbudt å spotte Gud, men det er tillatt å spotte ateister.

Å blande religion og politikk på den måten er prinsipielt stikk i strid med Høyres politikk. Personlig tro har ingenting å gjøre i det norske lovverket.
Muslimer må gjerne følge islamsk lov ved ikke å trykke karikaturtegningene, men den norske presse, og det norske samfunnet forøvrig er ikke på noen måte bundet av disse reglene. At folk velger å la være av respekt for islam er selvfølgelig greit. Men de som velger å trykke dem, har også sin fulle rett til dette, samme hva vi mener om det er respektløst eller ikke.

Muslimer i den vestlige verden er vanlige fredelige mennesker akkurat som alle oss andre. De voldsomme reaksjonene kommer fra menneskemasser i diktaturregimer som lever under konstant undertrykkelse, og aldri har opplevd ytringsfriheten. De vet knapt hva ytringsfrihet er. De lever i et samfunn der det kun er ekstreme islamistiske overhoder som får lov til å ytre sine meninger. At disse reagerer med avsky på den vestlige verdens frie prinsipper er ikke noe annet enn en indikasjon på at samfunnet vårt fungerer.

Disse ekstreme islamistene er de samme som mener steining er en akseptert straffemetode, og at homofili er forbudt og bør straffes med døden. Det er allerede islamistiske grupperinger i Europa, også i Norge, som vil innføre slike lover.

Jeg er ikke villig til å gi etter for grupper som innbiller seg at de kan bruke vold for å tvinge igjennom sine meninger. Jeg nekter å la vår frykt for ekstremistgruppers voldelige handlinger rokke ved våre viktige demokratiske prinsipper på noen måte.

Som ungdomspolitiker får man av voksne kritikere ofte høre at noen prinsipper ikke er så enkle når man møter den politiske realiteten. Prinsippfaste holdninger blir ofte avvist med en påskrift om ungdommelig friskhet uten realitet.

Hayek var 49 år da han sa at: ”Vi kan enten ha en fri regjering, eller et fritt folk. Personlig frihet forutsetter at all autoritet holdes tilbake av prinsipielle oppfatninger godkjent av folket.”

Abraham Lincoln var 50 år da han sa at:” Dem som nekter andre frihet fortjener den heller ikke for seg selv.”

”Staten er ikke løsningen på problemet. Staten ER problemet” sa Ronald Reagan i en alder av 69 år, og han var 77 år da han sa at: ”Mennesket er ikke fritt uten at staten er begrenset. Når staten ekspanderer kapitulerer friheten”.

Klarest var kanskje George Washington som at: ”Hvis ytringsfriheten tas vekk, så vil vi dumme og stille kunne bli ledet, som en sau på vei til slakteren.”

For dere som er glad i tall kan jeg nevne at gjennomsnittsalderen på disse sitatene er 59 år. Så når jeg står her og siterer våre konservative helter så er ikke det et innslag av ungdomspolitisk friskhet. Dette er alle godt voksne politikere som kjente den brutale politiske virkeligheten i ytterste konsekvens.

I Høyre har vi av og til en tendens til å tro at et avsnitt er bedre enn et ord, og at to avsnitt gjerne er bedre enn ett. Våre gamle helter skjønte at det ikke er hvor mye man sier, men man hva man sier som teller. De visste at en enkel setning kan ha større verdi en et hefte eller en bok. De skjønte at grunnleggende prinsipper i et fritt demokratisk samfunn må være absolutte og forsvares hver dag.

Det er derfor ordene deres den dag i dag er like levende.

Livskvalitet – mer enn mat og tak over hodet!

(Innlegget sto i HA 17. april under tittelen "FrP med dårlig innsikt", og med noen forkortelser og endringer. Versjonen som sto i HA kan leses her:

http://h-a.no/artikkel.asp?Artid=394374

Under er originalinnlegget uten forkortelser, slik det ble sendt inn).

Dårlig innsikt

Lørdag 12. april er Siv Jensen ute med et innlegg på e24.no med skarp kritikk av bevilgningene til den nye operaen i Bjørvika. Dette er bare nok et innlegg som føyer seg inn i rekken av kulturfiendtlige uttalelser fra FrP. Siv Jensen kaller opera kultur for de få. Dette er helt feil. Opera er helt klart en musikkstil for spesielt interesserte, det er det ingen som kan legge skjul på, men denne interessen har en bred forankring blant alle mulige grupperinger i samfunnet.

Ulf Erik Knudsen, FrP’s medlem i Familie og kulturkomiteen har tidligere uttalt følgende:

”Opera er ikke et veldig populært kulturuttrykk i Norge, den er en liten gruppe i Oslo, spesielt knyttet kanskje til vestkanten som er veldig opptatt av opera. Resten av Norge er faktisk opptatt av helt andre kulturuttrykk. Opera er noe for det smale hovedstatsfolket”

Selv har jeg vokst opp på Ilseng, jeg fikk jeg min første CD, Pavarotti II, av faren min da jeg var 5 år, og har siden da hatt stor glede av opera. Jeg kjenner meg dermed definitivt ikke igjen i Ulf Erik Knudsens uttalelser. Siv Jensen har åpenbart like lite innsikt som sin kollega på stortinget når hun legger opp til at operatilhengere skal betale fullpris for operabillettene sine selv. Hun må enten innbille seg at det bare er rikfolk som hører på opera, eller at opera kun skal være tilgjengelig for overklassen. Heldigvis er det ikke slik.

Selv gleder jeg meg til å gå i den nye operaen, noe jeg kunne sett langt etter hvis Siv Jensen fikk bestemme. For hvis Siv innbiller seg at en 19-år gammel student, med to foreldre i den offentlig skolen, har råd til å betale opptil 2235 kr. for en operabillett, så tror jeg hun må ta en ny kikk på satsene for studielån og stipend. Siv Jensen har nemlig åpenbart lagt til et par nuller for mye i dette regnskapet.

Kulturfiendtlighet

Det er ikke bare opera som ville lidd under FrPs fiendtlige kulturpolitikk. Når du går på Nationaltheateret, Det Norske Teater, osv… har staten også subsidiert en betydelig andel av billetten din. Med Siv Jensens politikk ville teaterbillettene på alle de store teaterscenene kommet på godt over tusenlappen. Kun det aller mest kommersielle ville overlevd.

Siv Jensen har rett i en ting. Det er helt riktig barn og foreldre rundt om i landet hvert år utfører flere tusen dugnadstimer for å skaffe sårt tiltrengte midler til sine idrettslag eller bygdeteater, og at disse aldri ville kunnet eksistere uten deres innsats. Det hun ”glemmer” å si er at disse heller ikke ville hatt råd til å eksistere hvis de ikke fikk kommunal støtte for sitt arbeid. Å bruke den fantastiske dugnadsinnsatsen til disse menneskene som et argument mot støtte til den profesjonelle underholdningen blir jo også helt absurd. Det er omtrent like dumt som om noen skulle bruke det frivillige dugnadsarbeidet folk legger ned i politiske ungdomsorganisasjoner som et argument mot å gi stortingspolitikere lønn.

Mangfoldig kulturtilbud

Jeg er stor tilhenger av et fritt marked. Jeg mener at man til enhver tid bør bestrebe seg etter å holde skatter og avgifter på et så lavt nivå som mulig. Jeg er for så lite politisk styring det er mulig å gjennomføre, og har det som et grunnleggende prinsipp å overføre mest mulig frihet til enkeltmenneske. I motsetning til Siv Jensen så ser jeg imidlertid også den unike verdien i å ivareta kulturelle tradisjoner og opprettholde et mangfoldig kulturtilbud. Også kulturen er avhengig av konkurranse. Vi skal absolutt bruke markedet, også innenfor kulturpolitikken for å skape innovasjon og drive frem nye kreative løsninger, men Norge er et lite land, og den kommersielle interessen her er ikke stor nok til at kulturtilbudet kan overlates helt og holdent til markedet.

Vi kan ikke sammenligne oss med f.eks. London der bare selve byen har nesten dobbelt så mange innbyggere som det er i hele Norge. Det går heller ikke an å bruke samme markedstankegang på kultur som man gjør med andre varer. Du kan ikke sette et kvalitetsstempel på kultur på samme måte som man gjør med meieriproduktene i kjøleskapet, eller baksten i brøddisken. Hva som er god eller dårlig kultur vil variere fra person til person ut i fra dens smak og interesser. Hvis vi vil ha et mangfold av kulturtilbud med høy kvalitet i Norge, som alle skal ha råd til, så er staten nødt til å spytte inn penger.

Kultur gir livskvalitet

Det virker for meg som om FrP tror at livskvaliteten til folk er ivaretatt så lenge de har mat på bordet, tak over hodet og får pleie når de er syke. Dette er selvfølgelig helt grunnleggende og essensielle verdier i rikt land som Norge. Men hva skal vi med alt dette hvis folk ikke har noe å glede seg over? Vi trenger teatergrupper, korps, idrettslag, musikkskoler, kunstskoler, osv… som gir barn og ungdom trygge og verdifulle fritidstilbud. Vi trenger også de store kulturscenene som leverer et mangfold av teater, dans, musikk og annen underholdning på et høyt nivå, som gir folk nødvendig avveksling og fornøyelse i hverdagen. Kultur gir også mennesker en nødvendig tilhørighet og forankring, og holder lokalsamfunn levende. Våre kulturelle verdier former vår nasjonale identitet og holder hele samfunnet vårt sammen.

Å si at vi bare kunne brukt bevilgningene til operaen på flere sykehjemsplasser er ikke noe annet enn nok et useriøst og populistisk utspill fra FrP. I stede for å hele tiden sette kultur opp mot helse, skulle jeg ønske at Siv Jensen heller ville sett mulighetene ved å kombinere disse to. Er det noe helse-Norge kunne trengt så er det nettopp mer kultur for å gi syke, eldre og vanskeligstilte mer variasjon og flere lyspunkt i en hverdag preget av mye rutiner.

Kultur for alle

Høyre vil ha kultur for alle. Høyre vil at alle skal ha muligheten til å nyte de ulike kulturtilbudene vi har i Norge. Det er helt på sin plass at et rikt land som Norge med sterke kulturtradisjoner har et ordentlig operahus, og når vi bruker så mange milliarder på å bygge det, er det også vår plikt å sørge for at alle har råd til å gå i operaen. Det er Siv Jensens kulturpolitikk som skaper kultur for de få!

Det som likevel er både gledelig og pussig er at kulturbudsjettene øker i mange FrP styrte kommuner, tilsynelatende stikk i strid med FrP’s sentrale politikk, et råd til Siv Jensen er dermed at hun lytter litt mer til flere av sine lokalpolitikere som åpenbart har skjønt noe FrP sentralt ikke har fattet.

Årsmøte i Hedmark Høyre 2008

En oppsummering, og personlige refleksjoner rundt den politiske debatten på helgens årsmøte og veien videre:

Årsmøtet i Hedmark og Oppland Høyre ble avholdt på Hafjell Quality Hotell i Lillehammer i helgen. Dette var en flott helg, med klart fokus på det politiske, slik et årsmøte skal og bør være.

Jeg ankom dessverre sent på fredagen, men rakk å komme tidsnok til nok et glimrende retorisk og prinsipielt foredrag fra Unge Høyres leder, Torbjørn Røe Isaksen. Høyre har veldig mye å lære av Torbjørn og hans konsekvente og presise måte å vise hvordan vi må ta konservative grunnprinsipper i bruk for å forandre politikken i takt med de behovene vi har i en verden i forandring. Som konservative politikere er det helt essensielt at ”forandre for å bevare” ikke bare er et fint utsagn, men et forankringspunkt vi bør ha i bakhodet og legge til grunn for all vår politikk.

For Hedmarks del dreide den politiske debatten seg rundt prinsipprogrammet som skal vedtas på Høyres landsmøte i april. Prinsipper og ideologi er definitivt det som står mitt hjerte nærmest i politikken. Vi trenger politikere med en visjon; politikere som er villige til å stå rakrygget og forsvare grunnleggende prinsipper i et fritt demokratisk samfunn basert på konservatismens ideologi.

Det var svært viktig for meg at prinsipprogrammet måtte bli nettopp mer prinsippfast.

Min argumentasjon:

Høyre er, og skal alltid være et ansvarlig parti. Det skal alltid foreligge gode og reflekterte argumenter for politikken vår. De som ønsker det skal alltid få vel begrunnede resonnementer for våre meninger, men et prinsipprogram er ikke arenaen for disse lange resonnementene. Da når vi ikke frem til noen, og vi drukner simpelthen i vår egen argumentasjon.

Vi må være 100% sikre på våre egne prinsipper, hvis ikke kan vi i hvert fall være helt sikre på at ingen andre vil være det.

Gjennom behandlingen av prinsipprogrammet har vi en ypperlig mulighet til å si klart ifra at vi ønsker et klarere og tydeligere Høyre fremover mot valget i 2009.

Høyre må tørre å si:

- Nei til all form for kvotering punktum! og ikke nei til kvotering, men…

- Nei til et overvåkningssamfunn punktum! og ikke nei til et overvåkningssamfunn, men…

- Ja til ytringsfrihet under alle omstendigheter! og ikke ja til ytringsfrihet, men…

Hedmark Høyre viste sterk politisk vilje, og tok mange steg i riktig retning frem mot landsmøte. Men det er fortsatt en vei å gå før vi har det prinsipp-programmet som Høyre har.

Skattemyndigheter på ville veier!

(Publisert i dagens Ordet er Fritt sider i HA)

Kultur har flere betydninger, og definisjonene er mange. Diskusjonen rundt The Gathering har vært stor, og jeg har fulgt debatten med stor interesse.

Saken har skapt vrede blant mange, hvilket er meget forståelig. Mye av debatten på diverse internett forum har vært preget av en slags ”finkultur vs. datanerd”, eller ”voksenkultur vs. ungdomskultur” – debatt, og denne vil jeg litt bort i fra.

Jeg skriver dette innlegget på en snart 4 år gammel laptop, jeg redigerer fortsatt bilder i paint fordi jeg ikke har lært meg å bruke photoshop, jeg har stor glede av opera, og nyter gjerne et glass vin om kvelden. Jeg er med andre ord ikke det prototypiske eksempelet på en datanerd. Jeg er imidlertid ikke i tvil om at The Gathering helt åpenbart er kultur.

Det burde være helt unødvendig å sette The Gathering opp mot operaen eller dansegallaer for å argumentere for dets rettmessige og åpenbare status som kulturarrangement.

Hvert år samles 5000 engasjerte ungdommer i Vikingskipet og utveksler ideer. En så stor gruppe mennesker med felles interesser samlet på et sted, er ganske unikt. I en verden der IT-kunnskap blir stadig viktigere er det helt absurd at skattemyndighetene ikke ser verdien av et slikt arrangement. The Gathering er et kroneksempel på frivillighet, sosialisering og kreativitet, der det foregår mye spennende nytenkning hvert år. Det er disse ungdommene som er våre fremtidige IT-eksperter, og det er viktig at disse har en arena der de kan få utfolde seg. Det ville være latterlig å legge bånd på et slikt omfattende frivillig foretak.

Indre politisk strid!

Jeg har over lengre tid slitt med å finne min politiske tilhørighet i amerikansk politikk. Jeg har konferert med flere for å komme frem til en konklusjon, og en endelig løsning på denne indre spliden som forårsaker svært mye forvirrende tankevirksomhet om dagen hos undertegnede.

Jeg har lite til felles med den verdikonservative delen av det republikanske partiet. Jeg er for homofiles rett til å gifte seg, jeg er for abort, synes noen våpenrestriksjoner er nødvendig, har ikke noen særlig religiøs forankring og definerer meg selv religiøst sett som agnostiker (selv om jeg har stor respekt for troende). Dette er nok allerede smertelig liberalt for en del republikanere.

Når det gjelder demokratene så krasjer jeg politisk her på mange plan. Etter snart to perioder med Bush, var jeg ganske kritisk til Republikanerne en stund, og jeg skal innrømme at jeg en periode, som følge av dette, lot meg fenge av Demokratenes enkle retorikk. Men når alt kommer til alt så skal det vesentlig mer til enn ordet ”Change” for å trollbinde meg.

Demokratene baserer hele valgkampen sin på det jeg definerer som billige poeng. Den populistiske holdningen til Irak krig er et til nå ganske vellykket forsøk på å score billige politiske poeng på en upopulær krig. De aller fleste som har satt seg litt inn i situasjonen vet at den er mye mer komplisert, og at det ikke er mulig å snakke om en tilbaketrekning av styrkene i Irak, hvis man i det hele tatt ønsker å opprettholde en viss grad av stabilitet. Man kan simpelthen ikke løse utfordringene ved en krig, ved å si at man aldri skulle vært der i utgangspunktet, hvilket Obama har gjort ved utallige anledninger. Jeg spør meg selv; trenger vi virkelig en president som ikke er villig til å ta utfordringene innover seg, og gjøre det som må gjøres selv om det er ubehagelig?

Demokratenes forslag til å løse den økonomiske krisen i USA er også helt håpløs. De vil simpelthen bare øke skattene, og pøse inn penger overalt. Dette minner ikke helt rent lite om en viss regjering som har styrt i Norge de siste årene, og vi vet jo alle hvordan det har gått… Historien viser ganske enkelt at skatteøkninger ikke fremmer vekst, og det fører heller ikke til økt velstand. Skatteøkninger går tvert i mot hånd i hånd med mer byråkrati, og sørger som regel for at mer penger inn i kassa forsvinner ut i økte utgifter samtidig som enkeltpersoners økonomi blir dårligere.

Også forslaget deres til en helsereform med et offentlig styrt helsevesen i USA har jeg liten tro på. Dette vil ikke bare utvilsomt øke de offentlige utgiftene betraktelig i en tid der man heller burde fokusere på å få disse utgiftene ned, men det er også god grunn til å tro at det vil svekke kvaliteten i det amerikanske helsevesenet når du fjerner alle former for konkurranse og bremser private initiativ.

Less government (mindre politisk styring) er svært viktig for meg. Vi må enkelt og greit slutte å gjøre for folk hva de kan og bør gjøre selv. Mine verdier er på det plan godt plantet i den delen av det republikanske partiet Reagan sto for. Med Bush har vi imidlertid sett en ganske annen linje. Den økende viljen til å, ut av frykt, stadig kontrollstyre mer av folk flests hverdag er en skremmende utvikling i et land der friheten står så sterkt. Jeg får lyst til å sitere Benjamin Franklin i denne anledning: “Those who would give up essential liberty to purchase a little temporary safety, deserve neither liberty nor safety”.

Å la vår frykt bryte med viktige demokratiske prinsipper som bygget det samfunnet vi har i dag ville være å la terroristene vinne!

Den sterkt religiøse forankringen i det republikanske partier gjør meg litt skremt. Dette er et problem for en person, som meg, som mener at personlig tro og politikk burde holdes så langt fra hverandre som mulig, og hvertfall ikke brukes som argument for essensielle problemstillinger som stamcelleforskning, abort, giftemål, osv… Hvis man ikke kan argumentere ut i fra normal fornuft, logikk og konsekvensetikk så kan man like så godt holde seg utenfor den allmenne samfunnsmessige debatten.

Når alt dette er sagt så innser jeg at hjertet mitt likevel innerst inne, av grunnleggende prinsipielle årsaker, tilhører det Republikanske partiet, og jeg får fortsatt frysninger av å lese gode gamle Reagan quotes.

Nå er jeg jo også klar over at det absolutt finnes mange sterke liberale krefter innen det republikanske partiet, og at jeg sannsynligvis ender opp med å melde meg inn her.

Hva presidentvalget gjelder blir det spennende å se. Jeg var nok mye nærmere Rudy Giuliani politisk enn jeg er John McCain. Spørsmålet her blir vel bare om McCains prinsipper ellers er sterke nok til at jeg greier å se forbi hans verdikonservative meninger når jeg skal stemme ved valget.

Jeg avslutter innlegget mitt med å si at jeg er sjeleglad og takknemlig over at det finnes et slikt fantastisk parti i Norge som greier denne utmerkede miksen mellom grunnleggende konservative prinsipper, liberale verdier og markedsliberal politikk på en slik balansert og eksemplarisk måte.

Lenge leve Høyre!

Dagens alkoholpolitikk – misforstått og dobbeltmoralistisk!

Dagens alkoholpolitikk er både misforstått, og fungerer totalt mot sin hensikt. At avholdsmannen Knut Storberget innbiller seg at senere stengetider for utestedene skaper mer fyll og bråk er ikke veldig overraskende. Men faktum er at dagens strenge alkoholpolitikk tvert i mot sørger for mer bråk, og at ungdommens alkoholinntak blir stadig større.

All statistikk viser at ungdommens konsumering av alkohol bare blir høyere og høyere. Det ville være svært lite klokt å ikke se dette i sammenheng med dagens strenge alkoholpolitikk.

Årsaken til dette er ganske logisk. I dag er alle utesteder nødt til å stoppe skjenkingen kl. 03.00. På dette tidspunktet slippes altså hundrevis mennesker i samlet, ukontrollert flokk rett ut i taxikø og spisekø på samme tidspunkt. At det blir mer bråk av dette er helt i tråd med normal fornuft og logisk tankevirksomhet. Selv om Knut Storberget mener at man burde dra hjem på dette tidspunktet, er det imidlertid andre som har lyst til å holde på litt lenger. I stede for å holde disse innenfor trygge omgivelser på diverse utesteder, sendes de ut på nachspiel der politiet har null kontroll. Faren for å få ubudne gjester med på lasset når alle slippes ut av utestedene blir også naturligvis større. Det er også på slike private fester at sjansen for voldtekter og annen vold for øvrig er størst.

Kriminalstatistikk etter lovendringen der utesteder ble pålagt å stoppe skjenkingen etter 03.00 (1993) viser at volden har økt, og understøtter dermed denne påstanden. Dette er bare nok et eksempel på at forsøk på å kontrollstyre folks hverdag, alltid fungerer mot sin hensikt.

Det er også på høy tid at debatten rundt aldersgrensen for sprit kommer mer frem på dagsorden. Når du er 18 år blir du regnet som en voksen av det norske samfunnet. Du er ifølge myndighetene voksen nok til å stemme, kjøre bil, stifte familie, verve deg i militæret og potensielt bli sendt ut i tjenester der du setter livet ditt i fare i tjeneste for landet ditt. Du skal derimot ikke være voksen nok til å kjøpe en flaske sprit på polet. Dette er selvmotsigende, og en undergraving av myndighetsalderens status.

20-års grensen på kjøp av sprit er også med på å øke fyll og bråk på natterstider. 18-åringer slipper ikke inn på utesteder før rundt 01.00 de fleste steder, som følge av at utestedene ikke stenger spritsalget før den tiden. Dette fører til at ungdom er på vorspiel enda lengre, og konsumet av alkohol blir mye høyere. Et resultat av dette er også at det blir mye fyll og bråk i gatene allerede før ungdommer slipper inn på utestedene.

Dette er uansett mer enn noe annet enn prinsipiell sak, og en utfordring til politisk dobbeltmoral. Hvis en 18 åring av norske myndigheter blir regnet som voksen nok til å risikere livet sitt i Afghanistan, så er han/hun også voksen nok til å kjøpe et glass whisky på byen!

Hva skal vi med frihet i et fritt samfunn?

Hvorfor er jeg så opptatt av frihet?

Det er ikke alltid lett å engasjere ungdom med setningen: ”frihet for enkeltmenneske” i dagens samfunn. Vi lever jo allerede i et fritt land. Vi lever i et rikt velferdssamfunn, og har rett til:

- å ytre våre meninger fritt

- å tilhøre den religionen vi vil

- å organisere oss i foreninger

Vi er likestilt uavhengig av

- kjønn, hudfarge, religion, seksuell legning, osv…

Men burde ikke frihet også være retten til selv å bestemme:

- hva du skal bruke pengene dine til?

- hvor du eller barna dine skal gå på skole?

- hvilket sykehus du vil legges inn på hvis du er syk?

- hvilken hjemmepleier som skal komme til huset ditt, eller hvilket gamlehjem du skal bo på når du blir gammel?

- osv…

Burde ikke frihet også bety: retten til å arve dine foreldre uten å måtte betale en avgift til staten, og rett til å eie og forvalte din egen eiendom uten politisk innblanding?

Dette er spørsmål alle bør stille seg fremover mot stortingsvalget i 2009. Sosialistene tror at det er de som eier pengene dine, og hvis du er riktig grei så skal du få lov til å beholde en liten andel selv.

Jeg mener tvert imot at det er DU som eier dine egne penger. Alle skal riktignok være med på å betale for viktige verdier i et velferdssamfunn, men jeg synes det er skammelig å bruke skattebetalernes penger på å kontrollere livet til folk som egentlig klarer seg utmerket godt selv.

De rødgrønne sosialistene tror at politikere og byråkrater tar bedre avgjørelser vedrørende DITT liv enn det du selv gjør.

For Unge Høyre blir det helt absurd å tro at Jens Stoltenberg og hans ministere er egnet til å kontrollstyre dagliglivet til 4,6 millioner innbyggere. Unge Høyre tror at du er best i stand til å ta dine egne avgjørelser og ta ansvar for din egen fremtid.

Sosialistene snakker alltid om fellesskapet, jeg er også opptatt av fellesskapet. Men sosialistene glemmer at ethvert fellesskap er bygget opp av enkeltindivider. Så når sosialistene snakker om fellesskapet, snakker de egentlig om gjennomsnittet. Den store gjennomsnittsløsningen. Jeg tror ikke at NOEN er et gjennomsnittsmenneske.

Ethvert menneske er unikt og har helt egne muligheter og talenter. Samfunnet må derfor bygges med utgangspunkt i en verden der folk er forskjellige, med forskjellige utgangspunkt, talenter og ulikt potensial innenfor forskjellige områder. Forskjeller er positivt, for forskjeller betyr mangfold.

Det er gjennom dyrkingen av hver enkeltindivids muligheter innenfor dette fellesskapet at vi skaper et nyskapende samfunn med muligheter for alle. Et samfunn med gjensidig respekt for mangfoldet. DET er essensen i Unge Høyres politikk.

Så er det noen vits i å kjempe for frihet i dagens Norge? Absolutt!

Sosialistisk uvitenhet om privatskoler/friskoler!

Innlegget mitt som sto i HA, Torsdag 16. November:

Det er på tide å rydde opp i den manglende kunnskapen vedrørende forskjellen mellom utrykket ”privatskole” og utrykket ”friskole”.

Jeg har nemlig sett meg grundig lei på sosialistenes stadige utsagn, der de legger ut om hvordan Høyre går inn for kommersielle privatskoler for de ”rike” der utenlandske aktører med det hovedmål å tjene penger skal få slippe til. Dette er ikke annet enn ren og skjær løgn. Det Høyre og utdanningsminister Kristin Clemet gikk inn for i regjering var flere friskoler. Friskoler får statsstøtte og har ikke lov til å være kommersielle eller ta ut utbytte.

I HA 4. November bruker SU nok engang et slikt feilslått argumentet som et motsvar til Unge Høyres skolepolitikk. Det er på tide å innse at dette argumentet ikke er gjeldende i det hele tatt. Jeg undres om sosialistene simpelthen ikke greier å fatte forskjellen, eller om de bevisst sprer usannheter for å sverte andre. Sistnevnte står i det i hvert fall svært liten respekt av.

Nå er jeg selvfølgelig kjent med John Bauer saken, og jeg vil gå litt nærmere inn på dette. For John Bauer gymnaset har fått en negativ vinkling den siste tiden jeg synes er urettferdig. Tidligere kunne Bergens Tidende legge frem en forretningsplan om hvordan eierne av John Bauer gymnaset hadde tenkt å tjene penger uten å bryte lovverket.

I forretningsplanen lister de opp 4 måter de vil tjene penger på:

- Som franchisegiver gjennom 33,4 % eierskap i rettighetsselskapet John Bauer Norge AS.

- Gjennom å ha ansvar for alt norsk management for de skoler som starter opp.

- Gjennom drift av egne skoler

- Gjennom etablering av egne støtteselskaper til skoledriften.

Dette høres sikkert hårreisende ut, hvis du får det presentert fra en illsint sosialist som ikke gidder å gå nærmere inn på området. Se nå heller nærmere gjennom disse 4 punktene selv. For det første er det ingenting i dette som gjør skolen dyrere for den enkelte elev, det er heller ingenting som tilsier at dette skulle gå ut over læringssituasjonen til eleven. Det eneste skolen gjør er å kjøpe tjenester fra egne underselskaper, i stede for å kjøpe det fra andre.

Det stilles store krav til en friskole. Kvalitetsnivået på tilbudet kan ikke være noe dårligere enn det offentlige, skolepengene enn må betale skal være veldig begrenset og skolen skal heller ikke ta ut utbytte. Under sistnevnte punkt er det at mange mener John Bauer unngår regelverket, men John Bauer AS har ikke gjort noe annet enn å organisere seg som et aksjeselskap. Det har vi gode styringsformer for i Norge som er oversiktlige og grundig utprøvd.

Mange vil selvfølgelig si John Bauer på denne måten setter inntjening foran skoletilbudet. Det sier seg jo selv at dette er umulig. I det øyeblikket skolen bare fokuserer på inntjening så vil jo skolen utebli med en gang. Dette er markedets naturlige og logiske lov. Og hvem sørger for dette? Deg, selvfølgelig! Ingen foreldre vil velge en alternativ skole for barna sine hvis den ikke holder mål. Det er heller ingen studenter som vil søke seg til en skole som ikke oppfyller alle kvalitetsmessige krav. John Bauer gymnaset er jo selvfølgelig nødt til å konkurrere med den offentlige skolen på alle mulige områder; kompetanse, tilbud, innhold i faget, lærere, læremidler og annet utstyr som er nødvendig for undervisningen. I det øyeblikket dette blir uvesentlig vil heller ingen trekkes mot dette skolealternativet. Det at John Bauer velger å bruke egne underselskaper til skoledrift, skoleturer, osv… er ikke noe problem så lenge det ikke går ut over den enkelte elev. Dette foretas det også grundige undersøkelser og kontroller rundt. Skolene blir vurdert etter strenge krav og fylkesmannen skal ha oppsyn med skolen og se til at den overholder alle krav. Det er altså intet tegn av noe slag på at dette skulle gå ut over studentene på noen måte. Jeg synes tvert i mot at dette taler til John Bauers fordel. De tjener altså penger på å kunne gi norske skoleelever et godt tilbud. Det er slik man skaper et skikkelig grunnlag for videre verdiskapning.

Inntil noen kan komme med noen konkrete bevis på at John Bauer gymnasets forretningsidé går ut over elevenes tilbud synes jeg man skal slutte med ubegrunnet skittkasting og feilinformering. Personlig synes jeg det er flott at noen våger å tenke nytt, og prøve ut nye ideer, også innen skoleverket som ikke akkurat har vært bortskjemt med dette tidligere. Vi trenger flere friskoler som er med på å gi skole-Norge flere spennende tilbud og mer variasjon.

En privatskole kan i praksis opprettes av hvem som helst (i motsetning til friskoler) enten det er en rødgrønn eller borgerlig regjering ved makten. Disse skolene kan ta ut så mye utbytte og være så kommersielle de bare vil. Det er noe helt annet enn en friskole. Jeg vil presisere at vi i Unge Høyre med dette absolutt ikke går i mot privatskoler. Det finnes veldig mange veletablerte, kompetanserike og svært dyktige privatskoler. Likevel bør studenter sjekke ut en privatskole litt nærmere før de søker fordi disse skolene ikke får statsstøtte og i realiteten kan gjøre som de vil. En friskole derimot er akkurat like trygg som en offentlig.

Jeg vil nå oppfordre samtlige ikke-borgerlige partier til å holde opp med slike svertekampanjer uten bakgrunn i reelle fakta. Når vi går inn i en ny valgkamp håper jeg partiene på ikke-borgerlig side kan legge fra seg slikt og møte oss på våre reelle holdninger og standpunkter, slik det seg hør og bør i en politisk debatt. Vi skylder velgerne dette!

Milton Friedman (31.07.1912 - 16.11.2006)

Milton Friedman døde i dag. Friedman var en meget sterk tilhenger av markedsøkonomi. Om du så er uenig eller enig i markedsøkonomiens prinsipper så har Friedman betydd mye for den økonmiske tankegangen som har ført verden dit den er i dag.

I 1976 fikk Milton Friedman Nobels økonomipris for arbeidet sitt med forbrukeranalyse, valutahistorie. Han viste også kompleksiteten i stabiliseringspolitikk. Friedman har gjennom sin levetid stått frem som en ypperlig spesialist innenfor sitt område, og han har fungert som rådgiver for flere amerikanske presidenter.

Milton Friedman sto for prinsipper som er sentrale innen Høyre. Individets rett til å velge selv. Dette er et prinsipp hvor han sto beinhardt på innenfor alle områder i alt fra frittt skolevalg til retten til å styre din egen økonomi. Blant æresmedaljene han har mottatt er "The Presidential Medal of Freedom" som han fikk i 1988.

En stor mann er død. Milton Friedman inspirerte mange og hans tanker og ideer lever videre i den verdenen vi har nå. Måtte de også fortsette å gjøre dette. Med dette ønsker jeg å ta ærbødigst farvel med en av vår tids store økonomer, tenkere og forkjempere for enkeltmenneskets rettigheter og frihet.

Hobbykommunismens galskap

Her er innlegget mitt som sto i HA fredag 15.09.06 på side 36:

Du trodde kanskje de fleste av oss har innsett at kommunismen er død. Men i regjeringspartiet SV’s ungdomsorganisasjon SU har man fortsatt ikke skjønt at kommunismen og fascismen for lengst er død og oppbrukt. Gamle kommunistiske holdninger som burde vært lagt på is, er fortsatt til stede i sosialismens gravplass. Jeg er mildt sagt sjokkert etter å ha lest SU’s prinsipprogram og heftet ”Du skal ta ledelsen og makta 2” samt nettsidene deres og "SU's Checklist".

Det verdensbildet SU forherliger er så totalt uforenlig med de verdiene som har gjort Norge til verdens beste land å bo i. SU er tilhengere av et verdensbilde som er helt fjernt fra den verden de selv lever i. Det drømmebilde de idylliserer hadde blitt deres egen skjebne hvis den ble gjennomført, slik den har vært og fortsatt er det andre steder i verden.

SU skriver at: ”Gjennom en planstyring av økonomien skal ressursene styres dit de trengs”. Jeg er meget spent på hvordan SU har tenkt å gjennomføre dette. For dens skjebne har vi nok av historiske eksempler på. Stalin innførte planøkonomi. Regjeringen bestemte hva som skulle produseres og hvor mye av hver vare. Alle bedriftene var statlig eid og overskuddet gikk til staten. Alle var garantert en arbeidsplass, dog under den forutsetning at ingen kunne bestemme hvor de skulle jobbe. En optimal situasjon skulle man tro ifølge SU.

Men hva skjedde? Hvordan kunne et slikt idealsamfunn simpelthen råtne bort så fort? Bedriftene var jo eid av staten og overskuddet som tilhørte staten gikk tilbake til samfunnet, på denne måten var det jo umulig å gå konkurs.

Men sannheten er at i et samfunn der menneskeverd og individuell frihet og tankegang er satt totalt til side så er det nødt til å gå slik. For når menneskene råtner, så råtner også samfunnet. Menneskene er skapt til å utfolde seg fritt, og skapt forskjellig nettopp fordi de skal ha muligheten til å utvikle seg etter eget behov, talent og utgangspunkt. Det er bare slik vi får en virkelig skaperevne, og bare slik vi kan bygge et virkelig demokrati.

Videre skriver SU at ”i et sosialistisk samfunn skal ingen kunne tjene penger på andres arbeid”. Jeg er spent på om SU i det hele tatt har peiling på hvordan et samfunn fungerer. At slike holdninger kom fram under den franske revolusjon der folket levde under konstant undertrykkelse og fattigdom, er forståelig. At folket gjorde opprør mot et enevelde der kongen, adelsmenn og godseiere hadde all makt og rikdom var et helt nødvendig opprør for å kunne bygge et nytt og mer rettferdig samfunn.

Derimot er dette svært lite relevant i dagens samfunn. Det er jo rart at SU tydeligvis ikke har fått med seg at staten faktisk tjener penger på at vi jobber. Det er nemlig det som skjer når dere betaler lønn og staten tar en viss andel i skatt som igjen går til goder som alle tjener på. Og hvis ikke arbeidsgiveren din hadde tjent penger på at du utfører en jobb, så hadde du heller ikke hatt noen jobb å gå til. Jeg vil derfor utfordre leder i Hamar SU, Linn-Marie Nordstad-Nord, til å fortelle om sin alternative samfunnsform og totale omlegging av det norske næringslivet der ingen tjener penger på hverandres arbeid.

Jeg må også legge til at det er svært morsomt at SU tydeligvis ikke har skjønt at en planøkonomi og det at ingen skal kunne tjene penger på andres arbeid er to rake motsetninger med hvert sitt fatale resultat.

Å lese SU’s prinsipper er virkelig som å bestige et endeløst fjell. Straks man tror en har nådd toppen, så viser det seg at det er en ny galskapens kneis man skal over, for man kan også lese at SU mener at ”Den private eiendomsretten over produksjonsmidlene må oppheves” og at”Kapitalistenes eiendom skal konfiskeres og overlates til fellesskapet". Eiendomsretten er et av de mest fundamentale prinsippene som eksisterer i samfunnet vårt. Det er faktisk kanskje den viktigste retten vi har. Retten til å eie vår egen eiendom og forvalte den etter eget behov og ønske. Også her vil jeg utfordre Linn-Marie til å fortelle hvordan hun har tenkt å konfiskere enkeltmenneskets eiendom for så å dele det ut til fellesskapet.

Blant SU’s andre kampsaker er også følgende:

”Dagens militærvesen må legges ned”

”Legge ned WTO”

”Norge ut av NATO”

”Norsk utmelding av Schengen-avtalen”

”Si opp EØS-avtalen”

”Fjerne karakterene i skolen”

Jeg må innrømme at jeg er uhyre spent på hva SU har tenkt å gjøre når de har:

- meldt oss ut av alt internasjonalt samarbeid både forsvars og handelsmessig

- lagt ned forsvaret

- fjernet karakterene i skolen, slik at norske elever møter en umulig situasjon med tanke på utenlandsstudier

- konfiskert alle private eiendommer

- innført planøkonomi uten at noen skal tjene på andres arbeid

Dette er en blanding som ville fått selv Fidel Castro til å rynke på nesen.

Det sosialistene eller i dette tilfelle hobbykommunistene ikke skjønner er resultatet av enhver form for totalitær samfunnsform. Historisk har vi to uavhengige totalitære systemer som begge endte like katastrofalt, nemlig stalinismen og nazismen. Kommunismen forutsetter en samfunnsform der staten står over og har enerådende og totalitær kontroll over folket, med andre ord et diktatur. På motsatt side av diktaturet står demokratiet. Disse utgjør som samfunnsform de eneste to reelle alternativene vi har. Det er tydelig at SU synes diktaturet er å foretrekke.

Det er på tide våkne opp! Hadde man det egentlig så bra under Josef Stalin og Adolf Hitlers styre?

Kristian Tonning Riise

Unge Høyre

Konservatisme

Konservatismens grunnidé er et samfunn der man trenger balanse mellom stat, marked og det sivile samfunn. Konservatismen er grunnsynet i Unge Høyre. Vi mener at man I Norge har altfor mye statlig styring, og for liten plass til andre aktører.

Konservatismen bygger på at vi skal bevare eksisterende verdier i samfunnet i samfunnet vårt.

Konservatisme måler ikke alt opp mot en fastsatt standard, men bruker sine egne grunnleggende prinsipper for å løse samfunnets problemer på en dynamisk måte. Et kjent motto innen konservatismen er ”forandre for a bevare”. Dette gjelder altså at vi skal beholde helt viktige og prinsipielle grunnholdninger i samfunnet vårt som demokrati, ytringsfrihet, og frihet for det enkelte mennesket.

Et annet meget viktig prinsipp innen konservatismen er aksepten for at alle er ulike og at vi må bygge samfunnet gradvis ut i fra forskjellige utgangspunkt og premisser. Alle mennesker er forskjellige og må få lov til å utvikle seg fritt ut i fra eget utgangspunkt og talent.

Konservatisme er tro på at individets vilje og evne til å ta ansvar for seg selv og andre, er større enn kollektivets. Det er også å tro på at kontinuerlig fremskritt er bedre enn både stagnasjon og revolusjon. Konservatisme er å ta vare på det som det er godt av i dag uten å redusere mulighetene av i morgen, og å ikke ignorere verken ansvaret for å bevare eller ansvaret for å forandre.

Vi mener at hvert enkelt menneske må få lov til å ta mest mulig ansvar og bestemmelser i forhold til sin egen familie og økonomi. F.eks. skattelettelser: Jeg er for skatt for å betale for felles goder, men ingen politikere gir skattelette, verken til millionæren eller vaskedamen. De lar folk få beholde mer av pengene de har tjent selv! Skattelette er å overføre makt fra staten til enkeltmenneskene. Man må sette grenser for politikk, mer politisk styring er ikke løsningen på ethvert problem.

Vi skal ikke sette grenser for enkeltindividets frie utvikling og valg, men la det gå sin egen vei, og bruke ressursene våre på de som faktisk trenger litt hjelp med å finne veien.

Happy 4th of July!

Happy 4th of July to all fellow Americans!

"I Pledge Allegiance
To the Flag
Of the United of America
And to the Republic
For Which it Stands
One Nation
Under God,
Indivisible,
With Liberty
And Justice
For All"

Ønsker alle Amerikanere en riktig god feiring av uavhengighetserklæringen.

I dag feirer USA og alle Amerikanere 230 år med Frihet.

USA representer på mange måter mine prinsipper.

- frihet
- stolthet
- åpenhet
- rettferdighet
- drømmen om å lykkes
- enkeltmenneskets rett til å ta sine egne valg

Men desverre er det én person som ødelegger USA's integritet om dagen: George Bush. Denne mannen går så grovt i mot alt det jeg elsker med USA at jeg er meget glad for at denne mannen (som forøvrig må ha et ordforråd på størrelse med en geit) ikke kan bli gjenvalgt.