Dårlig innsikt
Lørdag 12. april er Siv Jensen ute med et innlegg på e24.no med skarp kritikk av bevilgningene til den nye operaen i Bjørvika. Dette er bare nok et innlegg som føyer seg inn i rekken av kulturfiendtlige uttalelser fra FrP. Siv Jensen kaller opera kultur for de få. Dette er helt feil. Opera er helt klart en musikkstil for spesielt interesserte, det er det ingen som kan legge skjul på, men denne interessen har en bred forankring blant alle mulige grupperinger i samfunnet.
Ulf Erik Knudsen, FrP’s medlem i Familie og kulturkomiteen har tidligere uttalt følgende:
”Opera er ikke et veldig populært kulturuttrykk i Norge, den er en liten gruppe i Oslo, spesielt knyttet kanskje til vestkanten som er veldig opptatt av opera. Resten av Norge er faktisk opptatt av helt andre kulturuttrykk. Opera er noe for det smale hovedstatsfolket”
Selv har jeg vokst opp på Ilseng, jeg fikk jeg min første CD, Pavarotti II, av faren min da jeg var 5 år, og har siden da hatt stor glede av opera. Jeg kjenner meg dermed definitivt ikke igjen i Ulf Erik Knudsens uttalelser. Siv Jensen har åpenbart like lite innsikt som sin kollega på stortinget når hun legger opp til at operatilhengere skal betale fullpris for operabillettene sine selv. Hun må enten innbille seg at det bare er rikfolk som hører på opera, eller at opera kun skal være tilgjengelig for overklassen. Heldigvis er det ikke slik.
Selv gleder jeg meg til å gå i den nye operaen, noe jeg kunne sett langt etter hvis Siv Jensen fikk bestemme. For hvis Siv innbiller seg at en 19-år gammel student, med to foreldre i den offentlig skolen, har råd til å betale opptil 2235 kr. for en operabillett, så tror jeg hun må ta en ny kikk på satsene for studielån og stipend. Siv Jensen har nemlig åpenbart lagt til et par nuller for mye i dette regnskapet.
Kulturfiendtlighet
Det er ikke bare opera som ville lidd under FrPs fiendtlige kulturpolitikk. Når du går på Nationaltheateret, Det Norske Teater, osv… har staten også subsidiert en betydelig andel av billetten din. Med Siv Jensens politikk ville teaterbillettene på alle de store teaterscenene kommet på godt over tusenlappen. Kun det aller mest kommersielle ville overlevd.
Siv Jensen har rett i en ting. Det er helt riktig barn og foreldre rundt om i landet hvert år utfører flere tusen dugnadstimer for å skaffe sårt tiltrengte midler til sine idrettslag eller bygdeteater, og at disse aldri ville kunnet eksistere uten deres innsats. Det hun ”glemmer” å si er at disse heller ikke ville hatt råd til å eksistere hvis de ikke fikk kommunal støtte for sitt arbeid. Å bruke den fantastiske dugnadsinnsatsen til disse menneskene som et argument mot støtte til den profesjonelle underholdningen blir jo også helt absurd. Det er omtrent like dumt som om noen skulle bruke det frivillige dugnadsarbeidet folk legger ned i politiske ungdomsorganisasjoner som et argument mot å gi stortingspolitikere lønn.
Mangfoldig kulturtilbud
Jeg er stor tilhenger av et fritt marked. Jeg mener at man til enhver tid bør bestrebe seg etter å holde skatter og avgifter på et så lavt nivå som mulig. Jeg er for så lite politisk styring det er mulig å gjennomføre, og har det som et grunnleggende prinsipp å overføre mest mulig frihet til enkeltmenneske. I motsetning til Siv Jensen så ser jeg imidlertid også den unike verdien i å ivareta kulturelle tradisjoner og opprettholde et mangfoldig kulturtilbud. Også kulturen er avhengig av konkurranse. Vi skal absolutt bruke markedet, også innenfor kulturpolitikken for å skape innovasjon og drive frem nye kreative løsninger, men Norge er et lite land, og den kommersielle interessen her er ikke stor nok til at kulturtilbudet kan overlates helt og holdent til markedet.
Vi kan ikke sammenligne oss med f.eks. London der bare selve byen har nesten dobbelt så mange innbyggere som det er i hele Norge. Det går heller ikke an å bruke samme markedstankegang på kultur som man gjør med andre varer. Du kan ikke sette et kvalitetsstempel på kultur på samme måte som man gjør med meieriproduktene i kjøleskapet, eller baksten i brøddisken. Hva som er god eller dårlig kultur vil variere fra person til person ut i fra dens smak og interesser. Hvis vi vil ha et mangfold av kulturtilbud med høy kvalitet i Norge, som alle skal ha råd til, så er staten nødt til å spytte inn penger.
Kultur gir livskvalitet
Det virker for meg som om FrP tror at livskvaliteten til folk er ivaretatt så lenge de har mat på bordet, tak over hodet og får pleie når de er syke. Dette er selvfølgelig helt grunnleggende og essensielle verdier i rikt land som Norge. Men hva skal vi med alt dette hvis folk ikke har noe å glede seg over? Vi trenger teatergrupper, korps, idrettslag, musikkskoler, kunstskoler, osv… som gir barn og ungdom trygge og verdifulle fritidstilbud. Vi trenger også de store kulturscenene som leverer et mangfold av teater, dans, musikk og annen underholdning på et høyt nivå, som gir folk nødvendig avveksling og fornøyelse i hverdagen. Kultur gir også mennesker en nødvendig tilhørighet og forankring, og holder lokalsamfunn levende. Våre kulturelle verdier former vår nasjonale identitet og holder hele samfunnet vårt sammen.
Å si at vi bare kunne brukt bevilgningene til operaen på flere sykehjemsplasser er ikke noe annet enn nok et useriøst og populistisk utspill fra FrP. I stede for å hele tiden sette kultur opp mot helse, skulle jeg ønske at Siv Jensen heller ville sett mulighetene ved å kombinere disse to. Er det noe helse-Norge kunne trengt så er det nettopp mer kultur for å gi syke, eldre og vanskeligstilte mer variasjon og flere lyspunkt i en hverdag preget av mye rutiner.
Kultur for alle
Høyre vil ha kultur for alle. Høyre vil at alle skal ha muligheten til å nyte de ulike kulturtilbudene vi har i Norge. Det er helt på sin plass at et rikt land som Norge med sterke kulturtradisjoner har et ordentlig operahus, og når vi bruker så mange milliarder på å bygge det, er det også vår plikt å sørge for at alle har råd til å gå i operaen. Det er Siv Jensens kulturpolitikk som skaper kultur for de få!
Det som likevel er både gledelig og pussig er at kulturbudsjettene øker i mange FrP styrte kommuner, tilsynelatende stikk i strid med FrP’s sentrale politikk, et råd til Siv Jensen er dermed at hun lytter litt mer til flere av sine lokalpolitikere som åpenbart har skjønt noe FrP sentralt ikke har fattet.
