Ny blogg!

Jeg forlater nå blogspot, og går over til ny blogg på wordpress.

Fra nå av vil jeg blogge på adressen grenserforpolitikk.wordpress.com

Håper å se enda flere der :)

Fri handel vs. proteksjonisme

Legger ved siste ledd i den pågående debatten mellom SU og Unge Høyre i Hedmark

Link til innlegg fra Anna Lund Bjørnsen i Sosialistisk Ungdom

Mitt svarinnlegg fra Unge Høyre:

Sosialistenes drømmeverden

I HA 27. november forsøker Anna Lund Bjørnsen, på absurd vis, å bruke frihet som argument for totalitært handelsdiktatur. Hun ønsker å gjøre handelsmarkedet mer rettferdig gjennom statlig kontrollstyring. Sosialismens dobbeltmoralisme blir også svært tydelig når hun i tillegg nevner Norge og vår proteksjonisme som et godt eksempel.

Faktum er at fri handel tjener så og si alle, og aller mest de fattige. De som definitivt ikke tjener på fri handel er nettopp disse store monopolene som SU hevder at de er imot. Store selskaper som lukker markedet og tilbyr dårlige varer til en dyr pris har ingen plass i et fritt marked. Hvis Bjørnsen tror jeg er tilhenger av handelspolitikken til USA så har hun overraskende liten innsikt. USA er en av verstingene hva gjelder proteksjonisme av eget marked. Den politikken de fører her er det stikk motsatte av det Unge Høyre står for. Slik politikk ser det imidlertid ut til at SU vil ha mer av.

Det er nettopp den vestlige verdens proteksjonisme som tvinger andre til å forbli våre fattige råvareprodusenter. Løsningen da er ikke å lukke markedet ytterligere. Mitt forslag var å bruke bistandskroner på å hjelpe fattige land til å utvikle ny teknologi og industri, samt utdanningsinstitusjoner, slik at de selv kan foredle sine egne råvarer, for deretter å få selge dem fritt på våre markeder. Det er umulig å løfte folk ut av fattigdom på permanent basis uten økonomisk vekst. Kanskje det fungerer i SU's drømmeverden, men i den virkelige verden er det ikke slik. Min attest er hundretalls millioner mennesker som i dag ser nytt håp for fremtiden grunnet den politikken jeg ønsker. Sosialismens attester er ikke annet enn død og fordervelse.

Sosialismens natur

Sosialismen ser på verden som en stor pai som må fordeles. Hvis noen får et større stykke av denne paien betyr det at andre får et mindre. Et slikt syn bryter fullstendig med menneskets natur. Mennesket er ikke et passivt vesen. Sosialismen har kun ett mål: å fordele smulene av den allerede eksisterende paien. Unge Høyre ønsker i stede å gi alle muligheten til å bake mer pai. Verdens samlede rikdom har mangedoblet seg, bare de siste 100 årene. Verden er altså ikke én pai. En vinner forutsetter ikke en taper i økonomien. Verden er full av muligheter. Vi kan alle være vinnere.

Antakeligvis ønsker SU, i likhet med undertegnede, bare en fredeligere og mer rettferdig verden. «Det har jo aldri eksistert et samfunn som har fulgt den sosialistiske ideologien» sier de. Jeg vil dermed oppfordre sosialistene til å ta en liten tenkepause og reflektere over grunnen til at denne sosialistiske drømmeverdenen aldri har lykkes, til tross for atskillige forsøk. Kan det være at sosialismen rett og slett er en grusomt dårlig idé? Kan det kanskje være fordi det ligger i sosialismens natur at den alltid vil føre til fattigdom, sult, død og tyranni?

Virkelighetsoppfatning

Jeg benytter anledningen til å minne om to av våre største og mest kjente filosofer; Platon og Aristoteles. Begge var store tenkere, men har påvirket samfunnet vårt i ganske ulik grad.

Platon er kanskje en av de mest intelligente menneskene verden har sett, og den første som utarbeidet et filosofisk system med viktige teorier i alle de fem hovedgrener; metafysikk, epistemologi, etikk, politikk og estetikk. Platons hensikter var også utvilsomt gode – hele hans filosofi baserer seg på «det godes idé». Likevel vil de fleste som har lest Platons teorier i dag enes om at de hadde ført til et selektivt autoritært tyranni om hans idealstat hadde blitt gjennomført i praksis. Platon brukte nemlig mesteparten av tiden sin på å sitte ved skrivebordet og stirre ut i ideenes verden. Dermed konstruerte han et politisk tankesett fullstendig uten forankring i virkeligheten.

Aristoteles derimot hadde en helt annen innfallsvinkel. Hans ideer baserte seg på grunnleggende studier av 158 ulike bystater. Aristoteles var ikke interessert i en eller annen utopisk idéverden. Aristoteles var opptatt av den faktiske virkeligheten; det vi kan se, høre og lukte. Aristoteles mente at kunnskap måtte føres inn i mennesket, i motsetning til Platon som mente at kunnskap var noe vi kunne trekke ut av vårt eget hode gjennom en uforanderlig oversanselig virkelighet.

Drømmeverden

I ettertid er det ikke mye tvil om hvem som har påvirket vårt moderne samfunn mest. Aristoteles var riktignok også et resultat av sin tid, og hadde absolutt meget kritikkverdige synspunkter, særlig hans kvinnesyn, men gjennom sine sine studier av historien og samfunnet utformet Aristoteles ideer som har hatt stor innflytelse på vårt moderne demokrati og forandret hele vårt syn på naturvitenskap, politikk, filosofi og selve virkelighetens vesen.

Så hva vil jeg med alt dette? Poenget mitt er at SU ser ut til å leve i en hyggelig liten drømmeverden. Sosialismen er en utopisk ideologi som aldri kan fungere. Det er sikkert morsomt å sitte hjemme å løse verdensproblemer med fargeblyanter, eller kjempe for rettferdighet ved å lenke seg fast til anleggsmaskiner som har bygget landet vårt. Jeg vil likevel oppfordre SU til å tre ut av den lille boblen sin, og åpne øynene for resten av verden.

In memory of Barry Goldwater

(Det var litt lettere å skrive denne på engelsk)

Its New Years Day, and all around us, on TV, radio, newspapers, and so on we are filled with hopes for the new year. As people talk about peace and freedom, my mind wanders to the one guy who understood the true meaning of individual freedom better than almoust just about anyone. Today is not only the first day of the year 2009, but also exactly 100 years since Barry Goldwater was born in Phoenix, Arizona 1909. Although Barry Goldwater passed away more than 10 years ago, his legacy still lives on.

Unlike other politicians, Barry Goldwater didn't just talk about individual freedom, and then turn around and vote for more government regulations and intervention. Barry Goldwater didnt seek the presidency so that he could enforce his values and ideas on others. He sought the office because he was deeply concerned with how society was turning. He questioned how it could happen that the national government of such a great country, based on freedom, could grow from a servant with sharply limited powers into a master with virtually unlimited power.

Barry Goldwater believed the time would come when we entrust the conduct of affairs to men who understand their first duty as public officials is to divest themselves of the power they have been given. Someday I hope he is right. Here's an excerpt from «The Conscience of a Conservative»:

«I have little interest in streamlining the government or in making it more efficient, for I mean to reduce it's size. I do not undertake to promote welfare, for I propose to extend freedom. My aim is not to pass laws, but to repeal them. It is not to inaugurate new programs, but to cancel old ones that do violence to the Constitution, or that have failed purpose, or that impose on the people an unwarranted financial burden. I will not attempt to discover whether legislation is «needed» before I have determined whether it is constitutionally permissable. And if I should later be attacked for neglecting my constituents interests, I shall reply that I was informed that their main interest is liberty and that in that cause I am doing the very best I can.»

Barry Goldwater is the true leader America would've needed (then and today), but not sadly not the leader they deserved. Barry Goldwater would never sacrifice his principles for simple populism. Barry Goldwater was a republican and a christian, but he despised the religious right in his own party. He considered abortion a matter of personal choice, and defended gay rights on numerous occations. Barry Goldwater stood proudly by his values and kept his integrity. Barry Goldwaters run for the precidency was something as rare as a glorius disaster. Lyndon B. Johnson will forever be remembered as maybe the worst president in the history of the United States, while Barry Goldwaters words is forever an inspiration like on other.

Today I remember the best president the United States of America never had!