Friday, November 07, 2008

Nå som USA har blitt sosialistisk vender jeg nesen mot Storbrittania der konservative krefter fortsatt er på fremmarsj. Jeg setter nå min lit til David Cameron. 

Her er tre herlige videoer der Gordon Brown blir EID:








5 comments:

Anonymous said...

Har sett de filmene om og om igjen, og jeg er helt enig med deg - Cameron er helt konge!

Anonymous said...

Haha, artig at du sier at USA er blitt sosialistisk. Du burde jo vite bedre? Men mindre det var et høyrevridd forsøk på å være morsom..
Du bør kanskje lære deg forskjellen mellom liberalisme og sosialisme, den er ganske abnorm;)
Jeg ser ikke ett eneste element i Obamas vage politikk som kan sies å være i nærheten av sosialistisk. Mannen har stemt for å få Rice som utenrikspolitiker. nuff said

Kristian Tonning Riise said...

Vel, da har du nok ikke fulgt så nøye med. Obama ønsker å dra USA kraftig i sosialistisk retning.



Obama vil ta mer ansvar bort fra enkeltmennesket og overlate mer ansvar til staten.

Obamas politikk betyr mer offentlig byråkrati og mer offentlige utgifter.

Obama vil ha høyere skatter.

Obama fører en retorikk om fordeling og utjevning som ligner skremmende på Karl Marx.



Forskjellen på sosialisme og liberalisme er jeg veldig godt klar over. Og du burde kanskje lære deg norsk. Forskjellen er nemlig ikke abnorm slik du skriver, det er svært lite beskrivende i denne sammenhengen. Abnorm betyr noe sånt som defekt, unormal, osv... Du mente kanskje heller at forskjellen er enorm, og det har du isåfall helt rett i.



Noe av det mest grunnleggende i liberalismen er at mennesket skal ha rett til å ta sine egne valg, med så lite statlig innblanding som overhodet mulig.



Obama ønsker mer statlig innblanding på så og si ALLE områder i det amerikanske samfunnslivet. Sosialisme? INDEED!

Anonymous said...

haha,ut i fra dine målestokker må jo Norge stå frem som et kommunistisk land?
Artig å lese bloggen din!
Men en ting til, bare sånn fra mitt ståsted så virker det som om mindre statlig styring og et friere marked kan føre til eierkonsentrasjon og svære transnasjonale selskap vil vel til slutt utkonkurrere de mindre? Dette reduserer jo individenes (forbrukernes og arbeidernes)"frihet"? Hvordan tenker dere å unngå denslags? Og u-land, hvorfor får ikke de følge samme oppskrifta som vestlige land brukte for å bygge opp sin rikdom (proteksjonisme) før de kastes ut i det frie markedet gjennom f.eks. WTO-medlemskap? Vil ikke ressursene i disse landene gå til en lavere pris enn hva i-lands fabrikerte produkter gjør? blir ikke dette en ond sirkel som vil tappe de fattige landene for sin latente rikdom?
Og blir du ikke litt fristet til å jobbe for å innføre mer statlig kontroll over store firma, når du ser hvor godt den oppskrifta fungerer for Kina (bare for å få det frem, så er jeg forøvrig overhodet ikke noe fan av ccp etter de bytta ut den kommunistiske ideologien med nasjonalisme), med en vekstrate i økonomien (BNP) på 11%? Mener ikke å provosere, kjenner ikke så mange høyreradikale, så er bare nysgjerrig...

Kristian Tonning Riise said...

Ut i fra min målestokk så er Norge, om ikke kommunistisk (bare nesten :P), et kraftig sosialisert land der altfor mange mennesker har blitt passivisert av en destruktiv holdning som går ut på at staten skal ta vare på deg fra krybbe til grav. Det er en utrolig ødeleggende holdning.

Nei, i et fullstendig fritt marked er det helt umulig at store selskaper tar fullstendig kontroll over markedet. Det er KUN mulig i land der staten har full kontroll. I et fritt marked er det forbrukerne som bestemmer. Hvis store selskaper utnytter sin markedsposisjon til å tilby dårlige varer til en dyr pris, så vil markedet reagere med å tilby noe annet, som etterhvert vil utkonkurrere det andre selskapet. I et HELT fritt marked er monopoler altså umulig!

Du tror kanskje jeg er fan av handelspolitikken i f.eks. USA? Jeg vil tro at mange av verstingselskapene du ville vist til er amerikanske. Da kan jeg informere om at USA fører en svært proteksjonistisk politikk, og i mange sammenhenger gjør det stikk motsatte av det jeg vil. Jeg er derfor sterk motstander av den proteksjonistiske politikken til USA - der de ofte har så kraftige eksportsubsidier at de selger varer med tap, som deretter utkonkurrerer fattige bønder i u-land. Det er urettferdig både ovenfor amerikanske skattebetalere, forbrukere og i hvert fall ovenfor verdens fattigste.

Du glemmer at produsentene også er forbrukere. Å beholde tollmurene i u-land er å nekte folk å velge fra et bredere utvalg av produkter. Og jeg er heller ikke spesielt fan av mye av politikken WTO fører (selv om jeg synes det er et viktig organ). Jeg ønsker nemlig ikke å pålegge andre å åpne sine markeder, selv om de ville vært tjent med det selv.

Jeg ønsker å åpne våre markeder for alle, HELT UAVHENGIG av om landene åpner markedene sine for oss. Det kalles unilateral fri handel. Det u-landene ønsker mer enn noe annet er å handle med oss, og det vil også tjene norske forbrukere gjennom flere varer til en billigere pris.

Kina er ikke noe eksempel på at statlig kontroll fungerer. Det kinesiske markedet hadde gått til helvete hvis de ikke hadde innført noe kapitalisme. Det var først når Kina gradvis åpnet for mer handel, og innførte såkalt frisoner - steder i Kina hvor det er HELT fri handel, - at de fikk den voldsomme veksten de har i dag.

Jeg liker ikke begrepet høyreradikal fordi det ofte forbindes med nasjonalsosialister og fascister. Jeg kaller meg konservativ, men tilhører den liberalistiske fløyen blant konservative. Jeg er en radikal person på høyresiden, men ikke bland det med fascisme - for det er det stikk motsatte - den helt andre ytterfløyen av det jeg står for. Og det er tilnærmet umulig å provosere meg (i hvert fall så det synes) :)